(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Landbruket tar krafttak for HMS

Fagfolk i helse, miljø og sikkerhet har lenge vært bekymret for situasjonen i landbruket. Nå trappes den forebyggende innsatsen opp.

Publisert

– Det er høysesong for avvikling av kursene våre i praktisk HMS fra oktober og fram til påske. I tillegg er det betydelig interesse for et helt nytt kurs knyttet til varme arbeider, sier Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) i en pressemelding.
Arnes mener helse, miljø og sikkerhet har kommet høyere opp på dagsordenen i næringen gjennom slike kurs. I tillegg merker NLR-rådgiverne økt etterspørsel etter veiledning på det enkelte gårdsbruk.
– Også forsikringsselskapene er pådrivere for økt bevissthet. De er svært engasjert i arbeidet med å forebygge risiko og redusere antall skader, slik at en dyster statistikk kan snus, sier Arnes.
Nylig gjennomførte NLR en fagdag sammen med Landbruksforsikring.

For mange ulykker

– Vi er opptatt av at bøndene skal være best mulig orientert og ha høy bevissthet rundt betydningen av eget HMS-arbeid, så her finnes det et stort potensial for samarbeid på tvers av fagmiljøene, sier Linda Stubsjøen, bransjeansvarlig i Landbruksforsikring.
Hun er bekymret over det høye antall skader og uhell i landbruket, som blant annet er dokumentert i rapporten «Ulykker og arbeidsmiljø i landbruket» fra forskningsstiftelsen Bygdeforskning.

– Minst seks prosent av bøndene utsettes årlig for en ulykke med personskade. Mange av dem kunne vært unngått ved bedre sikring og økt bruk av verneutstyr, så styrkede HMS-rutiner kan gi store utslag.
Gjennom en egen undersøkelse har Landbruksforsikring dessuten målt bevisstheten rundt flere faktorer som kan påvirke bønders helse.– Vi fant at bruken av både støvmaske og hørselvern med fordel kan bli enda mer konsekvent, og at det er et forbedringspotensial når det gjelder kartleggingen av eksponering for helseskadelige kjemikalier, sier Stubsjøen.

Lokale studiesirkler

Ulykker, sikkerhet og helse er også sentrale tema i prosjektet «Tryggere sammen», som er initiert av Norges Bondelag for å motivere medlemmene i lokallagene og deres nettverk til å samle og dele kunnskap.

– Det er laget et eget studieopplegg knyttet til prosjektet, basert på fire samlinger av omtrent tre timers varighet. Her gjennomgås hele sårbarhetsbildet, fra de store samfunnshendelser til beredskap og risiko på den enkelte gård, sier Inger Johanne Sikkeland, seniorrådgiver og prosjektkoordinator i Bondelaget.
Fra nå og ut 2017 har Bondelaget som mål at studiesirkler skal være gjennomført i 20 prosent av de 520 lokallagene. Basert på tilbudt materiell og veiledning er tanken slike sirkler kan være selvgående.– Vi er på vei inn i den årstiden da det passer best for bøndene å engasjere seg i slike opplegg, så mye vil nok skje gjennom vinteren, sier Sikkeland.
Erfaringene fra test-samlinger i forkant har vist at engasjementet er stort når tanker og erfaringer kan utveksles i mindre grupper.

– Da blir begreper som beredskapsplan raskt trukket ned til konkrete ting som rutiner, arbeidsmetoder, verneutstyr og vedlikehold. Dermed blir kursene et matnyttig bidrag i det skadeforebyggende arbeidet.

(Pressemelding)

Powered by Labrador CMS