(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Ny Nav-sjekk senket ikke sykefraværet

Langtidssyke kommer ikke raskere tilbake til jobb selv om de blir innkalt til ny vurdering hos Nav-lege, viser forskningsrapport.

Publisert

– Vår anbefaling er at ordningen ikke innføres, sier prosjektleder Silje Mæland hos Uni Research til Bergens Tidende. Forskningsinstitusjonen har fulgt et forsøk med ny vurdering av langtidssyke i Hordaland.

Ingen skal være sykmeldt i mer enn seks måneder, uten å bli vurdert av en ny lege, varslet regjeringen i revidert budsjett våren 2014. Den gang het det at ingen skal kunne sykmeldes i mer enn seks måneder av egen fastlege.

Null effekt

Men før innstrammingen ble innført, skulle det gjennomføres et forsøk i Hordaland. I ett år, fra september 2015 til oktober 2016, ble drøyt 5000 mennesker med over et halvt års sykefravær trukket ut. Halvparten skulle få en ny vurdering hos en Nav-ansatt lege. Den andre halvparten fikk vanlig oppfølging hos fastlegen.

Prosjektleder Mæland hos Uni Research slår fast at den ekstra legekonsultasjonen hos Nav hadde null effekt på fraværet, verken på antall dager sykmeldt, på gradering av sykmelding eller på overgang til arbeidsavklaringspenger.

Ingen overprøving

I forsøket skulle ikke Nav-legene overprøve fastlegene, bare gjøre en ny vurdering og melde tilbake til fastlegen.

Underveis viste det seg at halvparten av dem som fikk time hos Nav, ikke møtte til timen.

– Positivt med testing

Lignende ordninger med ny vurdering praktiseres blant annet i USA, Canada og Australia. Studien gjort av Uni Research er første gang det gjøres et vitenskapelig forsøk der ny medisinsk vurdering måles opp mot ordinær legeoppfølging. Det er også første gang en ny Nav-ordning blir vitenskapelig testet før den innføres, går det fram av rapporten fra Uni Research: - Forsøket representerer en positiv utvikling mot kunnskapsbasert politikk, skriver forskergruppen.

Pris: 9,5 millioner

For å gjennomføre forsøket ble det ansatt allmennleger på deltid hos Nav. Dessuten fikk fastlegene betalt for å skrive et resymé av pasientenes sykehistorie. I tillegg kom pasientenes reiseutgifter til Nav-kontoret der legen satt. Alt i alt kostet forsøket 9,5 millioner kroner. Innsparingen for samfunnet var altså null.

– Verdifull studie

Regiondirektør i Nav, Anne Kverneland Bogsnes, sier til Bergens Tidende at forsøket har vært spennende og viktig for Nav å delta i.

– Forsøket var viktig for å avklare om innspill fra en nøytral tredjepart kunne påvirke langtidssykmeldinger. Evalueringen viste at dette ikke var tilfelle. Uansett var dette en viktig test og en verdifull studie som vi tar med oss videre når vi skal gi anbefalinger til politikerne på et senere tidspunkt, skriver Bogsnes i en e-post til avisen.

– Fryktet å bli vurdert som uverdig

I rapporten gjengir forskerne pasienter og leger som er intervjuet om hvordan de opplevde ekstra-sjekken. Selv om konsultasjonen var hyggelig og støttende, fryktet de å bli definert som uverdige sykepengemottakere.

En kvinne sa det slik:

- Reaksjonen min da jeg åpnet brevet (...) Først ble jeg opprørt, noe som gjorde meg helt tom. Deretter kjente jeg på sinne `OK`, nå må jeg forholde meg til enda en fagperson, enda jeg har fastlegen og psykologen min som allerede følger meg opp.

Fastlegene var positive til at en kollega ga ny vurdering av vanskelige tilfeller. Betingelsen var at Nav-legen ga råd, ikke drev overprøving.

Nav-legene opplevde at fastlegene var et hinder for å få pasientene tilbake i jobb. De hadde i snitt en mer positiv vurdering av pasientens arbeidsevne enn fastlegene. Likevel forble pasientene sykmeldt like lenge som om de bare hadde gått til fastlegen, skriver avisen.

(bt.no)

Powered by Labrador CMS