Bestemmer du selv i jobben, lever du lenger. (Foto:PangPang)
Bestemmer du selv i jobben, lever du lenger. (Foto:PangPang)

Jobben bestemmer hvor lenge du lever

Stress kan være sunnere enn å ha en slapp jobb, bare du får bestemme selv. En stressende jobb uten innflytelse kan derimot øke risikoen for å dø tidlig.

Publisert

Hvor du jobber, kan være et spørsmål om liv eller død, skriver forskning.no. Men en stressende jobb ser ikke ut til å være helsefarlig i seg selv, ifølge en amerikansk studie.

Arbeidstakere har dårligere helse eller dør tidligere enn andre om de har stressfylte jobber uten innflytelse over arbeidsflommen. De med mer fleksible jobber, der de kan styre arbeidsdagen selv og sette egne mål, lever lenger. Det som kan påvirke livslengden, er i hvilken grad arbeidstakerne kan påvirke sin egen arbeidsdag. Studien er publisert i Personnel Psychology.

Dødsrisiko økte med 15 prosent

Flere av arbeidstakere med høye krav og liten innflytelse på arbeidsdagen, døde tidlig. Risikoen for å dø tidlig i denne gruppen økte med 15 prosent i løpet av de sju årene studien varte, sammenliknet med dem som hadde mer fleksible krav på jobben.

De som hadde stor arbeidsmengde, men samtidig stor innflytelse på egen arbeidsdag, hadde 34 prosent lavere risiko for å dø tidlig sammenlignet med yrkesaktive med lavere arbeidsmengde.

Fulgte arbeidere i sju år

De amerikanske forskerne fulgte over 2000 arbeidstakere i 60-årene over en sjuårsperiode. De registrerte arbeidsmengden, tidspress og hvor mye konsentrasjon som krevdes, graden av egen kontroll over arbeidsdagen og medbestemmelse over hvordan arbeidsoppgavene skulle løses. De delte så arbeidstakerne inn i ulike grupper etter stressgraden på jobben og hvor mye eller lite kontroll de hadde over utføringen av arbeidsoppgavene sine. Studien ble gjort blant innbyggere i Wisconsin av forskere ved Kelley School of Business ved Indiana University i USA.

Lite frihet til å bestemme

– Våre funn tyder på at stressende jobber faktisk er en fordel for arbeidstakeres helse hvis den er kombinert med frihet til å fatte beslutninger, sier forsker Erik Gonzales-Mulé ved Indiana University i Bloomington i USA.

Derimot har en stressende jobb klart negative konsekvenser for ansattes helse når den er kombinert med mangel på mulighet til å påvirke arbeidsdagen. Tidligere studier har vist at økt innflytelse over arbeidsdagen kan hjelpe arbeidstakere til å takle en stressende jobb.

Påvirker kroppsvekten

Forskerne fant også tilsvarende sammenheng når det gjaldt kroppsvekt i forhold til høyde. Ansatte i jobber med mye stress og lite innflytelse hadde høyere kroppsmasseindeks enn ansatte med høye krav, men mer innflytelse.

– Når du ikke kan styre din egen arbeidsdag, kompenserer du kanskje med usunne vaner. Du spiser kanskje mer eller du røyker kanskje for å holde ut stresset på jobben, sier den amerikanske forskeren.

Kreftstudier har tidligere vist en sammenheng mellom usunn spising og kreftforekomst. Den nye studien viser at kreft var årsaken i 55 prosent av dødsfallene under studiens løp. Sirkulasjonssvikt (hjerte/kar-sykdommer) utgjorde 22 prosent og svikt i pusteorganene utgjorde åtte prosent av dødsårsakene.

Arbeidsmengden ikke avgjørende

Mange arbeidsgivere kan riktignok trøste seg med at de ikke nødvendigvis behøver å redusere mengden arbeidsoppgaver de lesser på sine ansatte.

– Studien viser heller at det kan være mye å tjene på å omorganisere noen bedrifter eller yrker, for å ivareta de ansattes innflytelse på hvordan arbeidet blir gjort, sier forskeren.

Forskerne mener det ligger mye helsegevinst i å la arbeidstakere sette sine egne mål og lage sine egne arbeidsplaner. Arbeidstakere bør også få reell innflytelse på målprosesser i bedriften.

Norske arbeidstakere har stor innflytelse

Professor Stig B. Matthiesen ved Handelshøyskolen BI påpeker at forskjellene er store mellom USA og Norge i så måte.

– Det er generelt mer stress og belastning i det amerikanske arbeidsmarkedet, og mange må ha to jobber for å tjene nok, påpeker han.

Norge er et av de landene i verden hvor arbeidstakere har mest innflytelse på arbeidsgiverne gjennom en sterk fagbevegelse.

– Dessuten er det en mer uformell ledelseskultur her, med mye kommunikasjon mellom ledere og de ansatte. I Norge skal man ikke sjefe i utide, som de kan i USA. Men likevel er styringsretten sterk i enkelte bedrifter, sier Mathiessen.

De farligste jobbene

Studien tyder på at de farligste jobbene var fabrikkjobber med mye stress. Hele 32 prosent av dødsfallene rammet arbeidere i slike yrker, som rapporterte om mye stress og lite innvirkning.

Nest farligst var jobber i serviceyrker og i bygge- og anleggsbransjen.

– I byggebransjen er det vanskelig å gi arbeiderne selvstyre, det er vanligvis stramme tidsfrister og liten mulighet til å la ansatte bestemme utførelsen, sier den amerikanske forskeren.

Vurdér å bytte jobb

Han mener at ansatte i de mest helseutsatte jobbene bør kjenne til helserisikoen. Og han vil oppfordre arbeidstakere som jobber der til å friske opp cv-en og eventuelt se seg om etter andre jobber.

– I andre yrkesfag kan fleksitid og andre tiltak redusere risikoen, mener han.

De minst farlige jobbene

Forskerne bak den amerikanske studien fant at arbeidstakere i typiske kontorjobber var bedre beskyttet mot helsefare. Dette gjaldt såkalte profesjonsyrker som leger, advokater, arkitekter, men også andre som har en yrkesutdannelse. Kanskje føler de at de gjør noe som har betydning for folk, tenker forskerne seg. Bønder hadde aller best helse, fant de amerikanske forskerne ut i denne studien. Generelt ser forskerne at det gir god effekt om arbeidstakerne får delta i å utforme jobben selv.

– Andre studier viser at slike arbeidstakere er lykkeligere og også mer produktive enn andre ansatte, sier Gonzales-Mulé.

(forskning.no)

Powered by Labrador CMS