Yrkesaktive og pensjonister har best livskvalitet

Arbeidsledige og uføre kommer dårligst ut i en helt ny undersøkelse som for første gang har sett på hvor god livskvalitet nordmenn har. Yrkesaktive og pensjonister er mest fornøyd.

Publisert

I Norge svarer de fleste at de er tilfredse med livet, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). 26 prosent av befolkningen oppgir at de har høy tilfredshet med livet, mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet.

Første gang livskvalitet er målt

I år har SSB for første gang gjennomført en nasjonal livskvalitetsundersøkelse som dekker spørsmål om hvordan vi har det i Norge. Målet er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det, og hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv. Livskvalitet handler ikke bare om hvordan vi opplever livet, men også om objektive sider ved livssituasjonen. Vi ønsker for eksempel ikke bare å føle oss fri og trygge, men også å faktisk være frie og trygge.

− Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon. Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet, sier medforfatter og seniorrådgiver Elisabeth Rønning i Statistisk sentralbyrå.

Personer med høy inntekt skårer høyt

En av gruppene som skårer bedre enn befolkningen i alt på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet, er personer med høyest inntekt. Personer med høyere utdanning skårer også bedre enn befolkningen som helhet på nesten alle indikatorer.

I motsatt ende av skalaen finner vi flere grupper som skårer dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med befolkningen i alt. Dette gjelder de som oppgir at de er arbeidsledige, personer med lavinntekt, personer med nedsatt funksjonsevne eller med symptomer på psykiske plager, samt de med ikke-heteroseksuell identitet (personer som oppgir at de er homofil, lesbisk, bifil eller har annen seksuell identitet).

Hva er livskvalitet?

Livskvalitet handler om hvordan man har det. Objektive levekår, eller velferdsmål, er godt dekket i dagens statistikk, mens de subjektive sidene ved folks liv ikke har vært like mye til stede. Livskvalitet kan deles inn i objektive- og subjektive forhold:

Objektive forhold handler om hvor god livssituasjon man har – som objektiv helsetilstand og funksjonsevne, materielle levekår, arbeidsoppgaver og fritidssysler. Frihet, trygghet, fellesskap og selvutvikling er også viktige elementer. Den objektive livskvaliteten overlapper til en viss grad med det vi kaller levekår.

Subjektiv livskvalitet

Subjektiv livskvalitet handler om hvordan livet oppleves for den enkelte på ulike livsområder og den kan vurderes som god eller dårlig. Eksempler er positive følelser og vurderinger som opplevelse av god fungering – som ro, glede, livstilfredshet, vitalitet, interesse, mestring og mening. Den subjektive livskvaliteten kan oppleves som god selv under sykdom og på tross av helseplager og andre belastninger.

Arbeidsledige og uføre har lavest tilfredshet

Arbeidsledige og uføre skiller seg negativt ut når det gjelder tilfredshet med livet. Begge gruppene skårer dårligere på tilnærmet alle indikatorer på subjektiv livskvalitet. Forskjellen til befolkningen i alt er særlig stor på tilfredshet med økonomisk situasjon, fritid til rådighet og psykisk helse, men også på mening, mestring og engasjement i livet, sosiale relasjoner og overvekt av positive følelser.

Arbeidsledige er de som skårer dårligst på aller flest indikatorer på subjektiv livskvalitet, sammenliknet med alle de andre hovedaktivitetsgruppene. Tilfredshet med økonomisk sitasjon og fritid, samt givende sosiale relasjoner og mestring er de indikatorene de ligger relativt lavt, også sammenliknet med uføre.

− Det å ufrivillig være uten arbeid kan se ut til å ha betydning for vår trivsel. Ikke bare går det ut over den økonomiske situasjonen, men også andre viktige sider ved livet, sier Elisabeth Rønning i SSB.

Noen indikatorer tyder på at situasjonen for arbeidsledige er enda verre enn for uføre. Sammenlikner vi de to gruppene, ser vi at uføre rapporterer om bedre tilfredshet enn arbeidsledige på mange av enkeltindikatorene på subjektiv livskvalitet.

Uføre har på sin side særlig lav optimisme for fremtiden og tilfredshet med psykisk- og fysisk helse, der en større andel uføre har lavere tilfredshet. Kun åtte prosent av uføre er tilfreds med sin fysiske helse, mens det for arbeidsledige er likt med befolkningsgjennomsnittet (20 prosent). På den annen side er uføre ganske tilfredse, sammenliknet med arbeidsledige, med stedet de bor og med fritiden de har til rådighet.

Du kan lese mer om undersøkelsen på SSBs nettsider.