Aldri før har så mange med hull i CV-en kommet i jobb

I fjor klarte arbeids- og inkluderingsbedriftene å få 9000 med hull i CV-en og nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Så langt i år er tilsvarende tall 5000. Det betyr at bransjen ligger à jour til målsettingen om 10 000 inn i jobb.

Bedre metodikk

Adm. direktør i Arbeid og Inkludering i NHO Service, Kenneth Stien, sier det er to hovedgrunner til at arbeidet deres nå gir så gode resultater:

– Bedre konjunktursituasjon gjør at etterspørselen etter arbeidskraft øker. Dessuten er metodikken bedre for hele fagfeltet, sier Stien til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

NHO Arbeid og inkludering organiserer attføringsbedriftene i Norge, og organiserer 115 arbeidsinkluderingsbedrifter. I 2013 klarte man å få 5000 med nedsatt arbeidsevne i jobb. I 2015 var dette tallet steget til 7000. Rekorden ble slått i fjor, da 9000 med hull i CV-en og nedsatt arbeidsevne kom i jobb.

– Med bedre metodikk mener jeg at vi styrker den enkeltes mulighet til å komme i jobb gjennom arbeidstrening og kvalifisering. Det har kommet store endringer på fagfeltet. Vi jobber tett på arbeidsgivere, og driver nå kvalifisering rettet mot konkrete jobber og områder der vi vet det vil bli etterspørsel etter arbeidskraft. Vi kjenner ikke bare behovet i arbeidsmarkedet nå, men også behovet framover, sier Stien.

Oppgangstider bidrar

Samtidig er det ingen hemmelighet at når Norge nå er inne i en økonomisk oppgang, betyr det også at det blir enklere for folk utenfor arbeidslivet å finne seg en jobb.

– Vi mener det faglige er det viktigste. Da vi hadde en historisk høykonjunktur i 2007, valgte mange å løse utfordringene med økt arbeidsinnvandring. Nå ser vi at arbeidsgiverne i større grad ser til arbeidskraftreserven i Norge, sier Stien.

Direktøren forteller at når vi snakker om folk med hull i CV-en og nedsatt arbeidsevne, er det i all hovedsak to grupper det er snakk om:

– Det er eldre med muskel- og skjelettskader, som har behov for annet type arbeid. Og så er det unge, hvor en betydelig andel sliter med psykiske lidelser. Vi ser også flere med manglende basiskompetanse som lese- og skriveproblematikk. Derfor gir vi opplæring i norsk, lesing og skriving som en del av tiltaksløpet. 30 prosent av de som kommer til oss, har denne tilleggsproblematikken, sier Stien.

(ANB)