Slik kler du deg i kulda

I vinterkulda kan mye klær virke mot sin hensikt, sier forsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO til forskning.no. Mange lag og tykke klær bidrar til at påkledningen blir tung og stiv og at fuktigheten fra kroppen samles opp og ikke fordamper.

Lag på lag

Påkledningen bør bygges opp lag på lag, med god overlapping mellom lagene. Luft isolerer, mens fuktighet leder varme. Derfor er det når vi er tørre med stillestående luft rundt kroppen, vi ikke fryser.

– De aller fleste materialer som absorberer fuktighet, vil være å fraråde i kulde, sier Klepp til forskernettstedet.

– Et materiale som absorberer mye fuktighet, er bomull. Og enda mer, viskose, som for tiden feilaktig markedsføres som bambus. Syntetiske fiber kan lages slik at de transporterer fuktigheten vekk, mens ull er den eneste av naturfibrene som varmer godt også i fuktig tilstand.

Først ull

Ull innerst er det beste for de aller fleste. Unntaket er når vi holder på med hard fysisk aktivitet med stor svetteproduksjon. Da er et fuktighetstransporterende, syntetisk lag under ullen bedre. Alternativet er netting enten i ull eller syntetisk fiber.

– Den vanligste feilen mange gjør, er å bruke en bokser eller truse i bomull eller viskose under «det innerste», sier Klepp.

– Den bør droppes eller erstattes med et tilsvarende plagg i ull eller i et fuktighetstransporterende, syntetisk materiale.

Mellomlaget

Hvorvidt man trenger et mellomlag, avhenger av person, aktivitet og temperatur – og selvsagt av hva vi har under og ytterst.

– Ull eller syntetiske materialer er ok, og de er gjerne laget slik at det er mye luft i plagget i forhold til vekt.

Fleece kan lages av et hvilket som helst materiale og er et godt mellomlag både i ull og i polyester. Klepp påpeker at fleece i ull selvsagt vil være varmest.

– En vanlig feil når det kommer til mellomlaget, er bruk av stive og unødig tykke plagg i bomull, slik som jeans.

Det ytterste

Det ytterste laget bør bidra til å holde vinden ute, samtidig som det slipper fuktighet gjennom.

– Når det er veldig kaldt, er det ikke regn eller våt snø. Det ytterste laget trenger derfor ikke være vanntett, sier Klepp.

– Vi har dermed ikke bruk for skallbekledning de kaldeste dagene, og en tynn anorakk og overtrekksbukse i bomull eller syntetisk fiber fungerer like bra eller bedre.

Klepp understreker at det er viktig at det ytterste laget har gode muligheter til å tette og åpne i hals og ved anklene. Dette gjør det mulig å holde snø og vind ute og eventuelt lufte ut om det blir veldig varmt.

Varmetap

Vi mister mye varme gjennom føtter, hode, hals og hender, og det er derfor viktig å dekke disse delene av kroppen godt. For føttene gjelder som for resten av kroppen at fottøy som slipper fuktighet gjennom, er bedre enn helt tett fottøy i skikkelig kulde.

(forskning.no)