Opplæring av ledere er forebyggende arbeidsmiljøarbeid. (Ill. foto: Colourbox.com)
Det lønner seg å jobbe forebyggende
Virksomheter som jobber forebyggende med arbeidsmiljøet, har fem ganger høyere fortjeneste enn de som setter inn tiltak først når uhelse er et faktum.
Den konklusjonen trekker den svenske bedriftshelsetjenesten Avonova etter en analyse av egne kunder, skriver kollega.se. Undersøkelsen bygger på data fra Avonovas 238 største kundebedrifter i årene 2012 – 2018.
Det viste seg at bedrifter som hadde rettet den største innsatsen inn mot forebyggende tiltak, som for eksempel opplæring i arbeidsmiljøspørsmål, å fange opp signaler på mistrivsel tidlig og å utvikle ledelsen, i snitt hadde et potensial på ti prosent fortjeneste. For bedrifter som i første rekke brukte penger på etterbehandling og rehabilitering, var dette tallet bare på to prosent.
Størrelsen har betydning
Det er også mulig å se visse forskjeller mellom virksomhetene. Småbedrifter med to til ti ansatte arbeider mer med forebygging enn større bedrifter. Og industribedrifter arbeider oftere helsefremmende. Offentlig sektor har derimot mer fokus på behandling og rehabilitering når problemene allerede har oppstått.
Overrasket over funnene
Robert Persson-Asplund, forsker og organisasjonskonsulent på Avonova, ble overrasket over resultatet.
– Vi har ikke hatt kjennskap til dette. Derimot visste vi at i bedrifter der det både jobbes forebyggende og i etterkant med arbeidsmiljøet, gir det effekter på de ansattes helse og bedriftens resultater.
Resultatet, at fortjenesten kan bli fem ganger større for virksomheter som arbeider forebyggende med arbeidsmiljøet, skal vi kanskje ta med en klype salt, sier han.
– Ut fra mitt perspektiv er det viktigste at det forebyggende arbeidet gir avkastning, ikke at det gir fem ganger pengene.
Ingen arbeidsgivere kan bare jobbe forebyggende. Oppfølging av arbeidsmiljøet i etterkant trengs også, poengterer han.
– Men vårt råd er at vi skal satse på et forebyggende arbeidsmiljøarbeid. I offentlig sektor brukes enorme summer på behandling og rehabilitering i etterkant. Her bør man omfordele pengene, slik at mer går til et forebyggende og helsefremmende arbeid. Da vil det bli mindre behov for å reparere arbeidsmiljøet i ettertid.
(kollega.se)
