Jobbsøkere med piercing i ansiktet blir oppfattet som mindre kompetente og mindre samarbeidsvillige, selv om de har samme kvalifikasjoner som konkurrentene sine, viser ny amerikansk forskning.
– Når du blir piercet i ansiktet, stigmatiserer du deg selv. Du fremstår som en person som har valgt å stå utenfor mainstreamkulturen, kommenterer Henrik Høgh-Olesen, professor i personlighetspsykologi ved Aarhus Universitet. Han har ikke selv vært med på studien.
Andre ble valgt
Forskerne ba 250 studenter og 95 unge voksne med erfaring på arbeidsmarkedet om å velge hvem de helst ville ha ansatt til å utføre to forskjellige arbeidsoppgaver – en markedsjobb med kundekontakt og en IT-jobb uten kontakt med kunder.
De ble presentert med søknader, CV og et bilde. Noen av søkerne hadde piercing i ansiktet, men alle var like kvalifiserte. Testpersonene ble bedt om å sette ord på hvilke egenskaper de forbandt med de forskjellige søkerne.
Undersøkelsen viste at søkere uten piercing ble foretrukket, uavhengig av om jobben innebar kundekontakt. De piercede ble forbundet med en lang rekke negative egenskaper: mindre samarbeidsvillige, mindre kompetente, mindre tillitvekkende, mindre sosiale og mindre åpne.
Tatoveringer har blitt mainstream
– Selv om piercing blir mer og mer vanlig, er det mange som forbinder det med punkere og andre rebelske elementer, sier Høgh-Olesen.
– Det er imidlertid mulig at dette vil endre seg. Det har skjedd med tatoveringer fordi en rekke kjente personer, for eksempel idrettsstjerner, er tatovert. Men inntil videre er piercing fortsatt subkultur, fortsetter han.
Markerer identitet
Ifølge Høgh-Olesen finnes det nok noen kreative bransjer der piercing ikke er et stigma, men de er unntaket:
– Det kan være vanskelig å identifisere seg med en slik fremtredelsesform. Piercing er jo en måte å markere identitet: Det signaliserer at man tilhører en spesielt kritisk kultur, sier Høgh-Olesen.
Ikke diskriminering
Hvis man gjerne vil ha en jobb, er det altså en god idé å ta ut piercingene sine. For det nytter ikke å klage til fagforeningen.
Man kan nemlig neppe betegne det som diskriminering, sier Kasper Lippert-Rasmussen, som blant annet forsker på menneskerettigheter og diskriminering ved Aarhus Universitet.
– Diskrimineringsbegrepet gjelder kjønn, rase, religion, seksualitet og lignende. Hvis det også skal omfatte for eksempel piercing, blir det vannet ut, mener Lippert-Rasmussen.
Ikke alltid greit
Ifølge Kasper Lippert-Rasmussen kan det være situasjoner der piercing kan føre til dårligere prestasjoner. For eksempel hvis man skal være rådgiver i en bank.
– Men det er litt ullent, for man kan ikke argumentere for at for eksempel en kvinne er mindre kompetent til jobben, bare fordi noen kunder kunne mene det. Det er jo diskriminering, reflekterer professoren.
– Et annet eksempel er beboerne på et aldershjem, som kan bli urolige av pleiere med piercing.
– Men det at det ikke er diskriminering, betyr ikke at det alltid er ok. I noen sammenhenger er forskjellsbehandling av folk med piercinger feil.
