Det er stor forskjell på hvordan folk vil reagere på informasjonsstrømmen fra mediene om 22. juli-rettssaken, skriver psykolog ved Senter for krisepsykologi, Atle Dyregrov, i Aftenposten. Mediedekningen som følger med såkalt massetraume, som et bestialsk terrorangrep på et land er, kan faktisk bidra til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos enkelte personer, selv om man ikke er direkte berørt av hendelsene.
Som etter 11. september
I fjor oppsummerte en amerikansk professor noen studier gjort etter terrorangrepet på Manhattan i 2001, og hva de fortalte om det mentale etterspillet blant folk etter mediedekningen av en slik hendelse. En studie anslo at om lag 7,5 prosent av den generelle befolkningen i New York kan ha hatt symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PSTD) da en måned hadde gått etter terrorangrepet.
Av denne gruppa hadde de aller fleste bare opplevd de verste inntrykkene gjennom massemedia, og ikke vært direkte involvert i hendelsen, som for eksempel brannmenn, redningspersonell, eller de som jobbet i bygningene hadde vært.
Ikke overrasket
Psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen, Atle Dyregrov synes ikke det er spesielt overraskende at indirekte opplevd traume gjennom media kan gi symptomer på PSTD.
Psykisk syke kan ta eksponeringen fra rettssaken tungt, tror Dyregrov:
– Man har mye forskning på eksponeringen for vold i medier, og hvilken innvirkning det har, sier han til forskning.no.
Varierende personlig sårbarhet
I nesten all forskning på traumer og kriser finner man at personlig sårbarhet spiller en rolle for hvordan hver enkelt opplever og takler det. Dyregrov tror det er mulig at psykisk syke kan ta eksponeringen fra rettssaken tungt, blant annet de som har diagnoser som er omtalt i media i forbindelse med terroristen.
Men Dyregrov tror ikke mange vil søke hjelp med psykiske plager utløst av strømmen av informasjon om terrorangrepet, og belastningen medietrykket medfører.
Medietrykket under rettssaken
– Hvis vi ser på studier som ble gjort i USA etter 11.september, riktignok andre steder i landet enn i New York, fant de ingen økning i slike henvendelser til poliklinikker. Dyregrov mener dette gir en indikasjon på hvordan situasjonen kan bli under rettsaken i Norge, selv om situasjonene er ulike.
Han tror at de som har høy grad av engstelse kanskje vil kunne være ekstra sårbare, men ellers vil det være de som har opplevd mord, terrorisme eller krig før – som kan føle liknende temaer i media som spesielt belastende.
– Jeg tenker meg at de som for eksempel er voldstraumatisert, har kontakt med terapeut allerede. Kanskje vil det i større grad enn ellers bli et samtaleemne i terapien, sier Dyregrov til forskning.no.
