Forsikringsbransjen ønsker at belastningsskader skal gi rett til yrkesskadeerstatning. Det omfatter blant annet sykepleiere og hjelpepleiere som utvikler muskel- og skjelettskader etter mange år med tunge løft og forflytninger.
- Hvis yrkesskadeordningen utvides til også å gjelde belastningsskader, anslår vi at det kan føre til fem milliarder kroner i økte premiekostnader pr. år, sier adm. direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).
Han støtter tanken om at enkelte belastningslidelser skal inkluderes i en ny ordning for yrkesskadeerstatning. En ny ordning kan bety en dobling av dagens kostnader til yrkesskader, inkludert offentlig sektor, ifølge Skauge.
Store forventninger
Sykepleiere og hjelpepleiere er blant dem som i dag ikke har rett til yrkesskadeerstatning.
Hauge mener blant annet arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har skapt forventninger om at han vil vurdere å inkludere enkelte belastningsskader i ordningen, sier han. En slik utvidelse vil ikke bare få betydning for helsevesenet, men også for private bransjer som hotellnæringen.
En ekspertgruppe skal innen 20. juni legge fram forslag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet om hvilke belastningslidelser som eventuelt skal inkluderes i en ny ordning.
Et gode for industriarbeidere
Dagens ordning med yrkesskadeerstatning har i stor grad kommet mannsdominerte yrker i industrien til gode, mener blant annet Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet.
Belastningslidelser som over tid har ført til muskel- og skjelettsykdommer, godkjennes ikke i dag som yrkesskade. Det samme gjelder psykiske påkjenninger og belastninger over tid som har skapt mentale problemer.
SI DIN MENING! Er dagens regelverk for yrkesskader en fortidslevning fra den gang alle som jobbet var menn, og alle menn jobbet i industrien?
Godkjenner svært få kvinner
Ifølge de to forbundene var antallet meldte yrkesskader i helse- og omsorgssektoren 5089 i perioden 2000-2006. I samme periode meldte industrien om 4514 skader.
Av disse fikk 111 menn godkjent yrkessykdom, mens det kun var 18 kvinner som fikk godkjent yrkessykdom.
