Teknologi var et sentralt tema for arbeidslivsforskningen på 1970- og 80-tallet. I dag har organisasjonsformer, ledelse og sosiale aspekter overtatt forskernes oppmerksomhet. Er forskningen blitt for ensidig?
På 70- og 80-tallet var mange industrialiserte land var preget av arbeidskonflikter. Innføring av ny teknologi førte til at grunnlaget for hele fag forsvant. Det ble ført lange diskusjoner om den overflødiggjøringen som teknologiutviklingen medførte, for eksempel i aviser og bryggerier.
Andre konflikter handlet om et nedslitende og skadelig arbeidsmiljø som følge av den teknologiske utviklingen. Etter hvert fikk arbeidsgiverne en plikt til å diskutere konsekvensene av ny teknologi med de ansattes representanter.
Overgang til det menneskelige
Mot slutten av 80-tallet ble begreper som Human Resource Management, Total Quality Management og Just in Time mote. "Plutselig" gjaldt det å se mer på lederstil og menneskelige ressurser. Også i dag er arbeidslivsforskningen svært opptatt av hvordan organisasjons- og ledelsesformer påvirker arbeidslivet.
En tendens er at teknologi synes å bli faset ut som begrep. Det ses mer og mer bort fra det materielle. Spissformulert kan vi si at vi fokuserer på sosiale forklaringer alene og ser bort fra de materielle.
Teknologi fortsatt sentralt
Det danske Tidsskrift for Arbejdsliv mener teknologien fortsatt fortjener forskernes oppmerksomhet. Det skulle være nok å nevne temaer som virtualisering og globalisering av arbeidet, noe som muliggjøres av informasjonsteknologien. Et annet tema er it som et instrument for rasjonalisering.
Et tredje tema er nye jobbtyper som følge av utbredt bruk av it på arbeidsplassene. Et fjerde tema er bruken av it-systemer for å kontrollere arbeidet.
Et eksempel på det sistnevnte er call-sentere, som er blitt kalt "vår tids samlebåndsarbeid". Call-sentrene gjør det mulig å frigjøre arbeidet fra geografiske bindinger, men de gir også mulighet for en detaljert overvåking av arbeidet.
Etterlyser forskning på moderne arbeidsformer
Tidsskriftet peker på at mesteparten av dagens arbeidslivsforskning studerer verdibasert ledelse, selvledelse og individualisering som en kilde til problemer i det nye arbeidslivet. Samtidig er det en tendens til å overse den rollen som forskjellige it-ledelsessystemer spiller.
Mange av dagens it-systemer brukes systematisk for å monitorere medarbeiderne. Likevel er det få som stiller spørsmål ved det verdimessige grunnlaget for slike systemer. Både forskere og praktikere oppfordres derfor om å ta fatt på denne oppgaven.
