Den lovlige arbeidsinnvandringen inn til EU-området har økt med over 26 prosent på ti år. Innvandringen spiller en stadig viktigere rolle i arbeidsmarkedet. Samtidig opplever arbeidstakerne så mange ulemper at det utgjør en gedigen utfordring både for sosial- og arbeidspolitikken i de europeiske landene.
En rapport fra det såkalte Dublin-instituttet, European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Eurofound), viser at arbeidsinnvandrerne ofte får dårlig betalte jobber med få muligheter for opprykk.
De utsettes oftere for helsefarlige situasjoner, har lengre arbeidsdager og jobber oftere skift, på natten og i helgene, enn nasjonale arbeidstakere.
Arbeidsinnvandrerne opplever også oftere diskriminering på arbeidsplassen, både av formenn, kolleger, kunder eller pasienter.
Meget viktige for økonomien
– Rekrutteringen av arbeidsinnvandrere spiller en viktig rolle i den økonomiske utviklingen i Europa, sier Jorma Karppinen, direktør ved Eurofound. – De utgjør en stadig viktigere del av EUs arbeidsmarked.
– Men selv om det er en økende bevisstgjøring om dette, er det nødvendig å se nærmere på arbeids- og ansettelsesbetingelsene deres.
Ofte overkvalifiserte
Tendensen i de fleste land er at disse arbeiderne får ufaglærte jobber. I mange tilfeller blir heller ikke arbeidstakeren registrert noe sted.
Selv om arbeidsinnvandrerne utgjør en utsatt del av arbeidsstokken, er de som regel dårlig representert i fagforeninger. De har en høyere arbeidsledighet og er i mange tilfeller – når de først er i jobb – overkvalifisert for jobben.
En betydelig del av den humankapitalen de utgjør, blir dermed skuslet vekk.
Sliter også der ledigheten er lav
De dårlige arbeidsbetingelsene kan ofte spores til at det er vanskelig å få arbeidstillatelse, selv i land med knapphet på arbeidskraft.
Arbeidstakerne møter også motgang i å få statsborgerskap, og ekskluderes dermed i noen grad fra faglærte yrker i det offentlige og i finansnæringen.
