Velferdsteknologi reduserte sykefravær

Helse- og sosialsektoren er en av de mest risikoutsatte næringene med tanke på arbeidsmiljøeksponering, helsekonsekvenser og sykefravær, heter det i en pressemelding fra Arbeidstilsynet. Ettersom arbeidstakerne i denne sektoren ofte tilbringer brorparten av karrieren innenfor samme yrke og utfører de samme arbeidsoppgavene, blir de utsatt for langtidseksponering. Derfor er det ekstra viktig å ha fokus på de belastningene disse arbeidstakerne utsettes for og hvilke tiltak som kan redusere belastningen.

Sikrer god helse

Når det snakkes om velferdsteknologi, legges det ofte vekt på pasientene og tjenestetilbudet, men det er også viktig å huske på menneskene som har helsesektoren som arbeidsplass. Skal vi sikre at vi har helsepersonell som kan stå lenge i arbeid, må vi sørge for at de også har god helse.

– Vi må ha et langsiktig perspektiv på forebygging av emosjonelle belastninger i helse- og sosialsektoren. Arbeidstakerne tilbringer nesten hele arbeidsdagen sin i direkte kontakt med sårbare mennesker i vanskelige situasjoner. Vi ønsker tiltak og teknologi som kan redusere de emosjonelle belastningene knyttet til dette hjertelig velkommen. Samtidig må vi være oppmerksom på at innføring av ny teknologi også kan føre med seg flere risikofaktorer som utgjør en belastning for arbeidstakerne, sier Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet.

Må handle om mer enn effektivitet

Anne Marthe Rustad Indergaard i Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har forsket på sammenhengen mellom emosjonelle krav og sykefravær i yrker der man er i direkte kontakt med andre mennesker eller pasienter. I sin studie slår Indergaard fast at emosjonelle belastninger direkte fører til økt risiko for sykefravær.
– Teknologi kan bidra positivt for å redusere emosjonelle belastninger, men det er avgjørende at arbeidstakerne involveres når teknologien skal implementeres. I denne sektoren er det ekstra viktig å ta hensyn til hvordan teknologien påvirker de menneskelige relasjonene i arbeidsdagen, og ikke bare måle effektivitet, sier Indergaard.

Digitale tilsyn

Et prosjekt som har hatt suksess med innføring av velferdsteknologi, er «Digitalt Tilsyn». Prosjektet ble testet ut av kommunene i Østre Agder – Grimstad, Arendal, Risør og Tvedestrand. Det gikk ut på å bruke digitale sensorer om natta, noe som gjør at nattevaktene ikke trenger å rykke ut før det er nødvendig.
– Prosjektet kan vise til svært gode resultater for både brukerne og de ansatte. De ansatte opplevde at ressursene ble brukt mer hensiktsmessig, og at teknologien ga en trygghetsfølelse. Samtidig var både brukerne og de pårørende tryggere og mer fornøyde, sier Per Christian Andersen, leder for enheten omsorg i Risør kommune.
– En viktig suksessfaktor var at vi fokuserte på de ansattes utfordringer i omstillingsprosessen. Det har vært svært viktig for at alle skal få mestringsfølelse i arbeidet sitt. I denne perioden gikk både kvaliteten på arbeidet opp, og vi registrerte mindre sykefravær, sier Per Christian Andersen.

App for demente

Kristin Brandsæter fra Tiller helse- og velferdssenter i Trondheim mener at dersom man tar i bruk velferdsteknologi på riktig måte, er det med på å forenkle hverdagen til arbeidstakerne. Tiller helse- og velferdssenter har nylig tatt i bruk appen «Min Memoria», der pårørende kan opprette en profil for beboeren, legge inn informasjon og historier fra beboerens liv.
– Appen gjør at ansatte får en tettere og tryggere relasjon til pasientene. På den måten er den med på å heve kvaliteten på omsorgen, og samtidig redusere emosjonelle belastninger for arbeidstakeren. For oss handler det om å se en person for den han er, ikke som en diagnose han har, sier Brandsæter.

(Pressemelding fra Arbeidstilsynet)