Til tross for at risikobildet i arbeidslivet er sammensatt, ser norske virksomheter ut til å henge fast ved fysisk risikokartlegging. En helhetlig tilnærming vil gi et mer treffsikkert bilde, mener arbeidslivseksperter.
Sykefraværet i arbeidslivet øker samtidig som folkehelsa stadig blir bedre. Dette er et uttrykk for at sykefravær må sees i sammenheng med utfordringer knyttet til den enkeltes arbeidsplass.
– Da er det et paradoks at risikovurderingen i moderne virksomheter ikke er mer helhetlig, mener Ingrid Nødtvedt, spesialrådgiver HMS i Stamina.
Kjenner ikke triggerne
I et sammensatt bilde kan det være vanskelig å se hva det er ved arbeidsplassen eller hos den enkelte ansatte som utløser sykefravær. Det bekrefter også Staminas siste Jobbhelseundersøkelse, der et representativt utvalg ledere svarte på spørsmål om sykefravær og ledelse. Fire av ti ledere kunne ikke krysse av for at de kjenner triggere for sykefraværet i egen organisasjon eller virksomhet.
– Å kjenne årsaker og triggere er et første steg på vei mot å kunne identifisere tiltak som bidrar positivt. Men vi ser at mange virksomheter fortsatt tenker veldig tradisjonelt og ser risiko i et perspektiv der de først og fremst legger vekt på å avdekke fysisk risiko, sier Nødtvedt. Dermed går de også glipp av muligheter for å komme inn tidlig når forhold ved arbeidsplassen oppleves utfordrende eller den enkelte arbeidstaker har vanskeligheter.
Under halvparten kartlegger arbeidsevnen
Jobbhelseundersøkelsen viser at under halvparten av lederne kartlegger risiko knyttet til den enkeltes arbeidsevne. I et arbeidsliv der virksomheter ofte er avhengige av enkeltmedarbeideres kompetanse, fører det til økt sårbarhet. Nødtvedt påpeker at det helt sentrale er å vurdere risikoene i forhold til egen virksomhet og ikke hoppe rett på tiltak.
– Innsikt danner grunnlag for forebyggende innsats, og det bør alltid være et mål med kartleggingen, understreker hun.
Hva kan gå galt hos oss?
Hva er det som kan gå galt hos oss. Hva fører til uhelse, stress og fravær?
Ved å stille denne typen spørsmål kan man få et helhetlig bilde.
– Sett sammen en gruppe som kan se risikobildet fra ulikt ståsted. Både arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter bør være representert. Og verneombudet i virksomheten er også en naturlig deltaker, sier hun.
Medarbeiderne bekrefter bildet
At årsakene til sykefraværet er sammensatte, bekreftes også av 2500 arbeidstakere som deltok i Jobbhelseundersøkelsen. På spørsmål om det er forhold ved arbeidsplassen som utløser fravær, svarer 31 prosent ja, mens 56 prosent svarer nei. 13 prosent svarer vet ikke. Det er signifikant flere kvinner enn menn som opplever at det er forhold ved arbeidsplassen som skaper helseutfordringer. Mens 39 prosent av kvinnene svarer bekreftende, er det bare 25 prosent av mennene som svarer tilsvarende.
For mye å gjøre
Slik svarer medarbeidere i norske virksomheter på spørsmål om hva som utløser sykefravær i virksomheten de jobber i (blant dem som mener de er forhold ved arbeidsplassen som utløser fravær).
For mye å gjøre – 57 prosent
Høye krav til effektivitet – 43 prosent
Konflikter mellom kollegaer og/eller ledelse – 42 prosent
Ressursknapphet – 42 prosent
Mangel på samarbeid og kommunikasjon – 34 prosent
– Dette er forhold vi kjenner igjen fra tidligere undersøkelser og som forskningen også bekrefter oppleves belastende, påpeker Nødtvedt. Hun advarer mot å trekke en forhastet slutning om at mindre å gjøre vil løse utfordringene. Borer man dypere i det som kommer opp her, avdekkes det ofte at det snarere er hvordan arbeidshverdagen organiseres og/eller kommunikasjon som er bakenforliggende drivere, avslutter hun.
(Pressemelding fra Stamina)
Slik fordeler svarene seg blant 600 ledere:
I hvilken grad vil du si at virksomheten/ledelsen der du arbeider har kartlagt risiko?
I forhold til fysiske forhold – 61 prosent noen eller svært stor grad.
Psykososiale forhold – 53 prosent noen eller svært stor grad.
Av organisatoriske forhold – 54 prosent noen eller svært stor grad.
Av den enkelte arbeidstakers arbeidsevne – 46 prosent noen eller svært stor grad.
(Kilde: Jobbhelseundersøkelsen, Stamina)
Fem spørsmål til bruk i risikovurdering:
Hva kan gå galt?
Hva er årsaken til at det skjer?
Hvor ofte kan det skje?
Hva er konsekvensen hvis det skjer?
Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen (sannsynlighet for at det skjer eller konsekvensen hvis det skjer)?
