Riksrevisjonen la 21. juni 2016 fram to rapporter om myndighetenes arbeid mot sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet.
Arbeidstilsynet anmelder for få saker
0,8 prosent av tilsynene i 2015 førte til anmeldelse. Riksrevisjonen mener Arbeidstilsynet er altfor snille og ikke utnytter de virkemidlene de har.
Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidsmiljøkriminalitet viser at Arbeidstilsynet har for enkle tilsyn, for lite bruk av avskrekkende reaksjoner, og at politiets etterforskning tar for lang tid.
– Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Justis- og beredskapsdepartementet og politiet må utnytte de samarbeids- og reaksjonsmulighetene de har mer effektivt, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.
For enkle tilsyn
Riksrevisjonen konstaterer at tilsyn mot sosial dumping ofte gjennomføres som enkle kontroller av identitetskort og arbeidsavtale, mens lønnsforhold kontrolleres sjeldnere.
Mange av Arbeidstilsynets inspektører har gjennomført få tilsyn mot sosial dumping og har behov for mer kunnskap.
– Det er fare for at tilsynene ikke blir grundige nok til å avdekke kriminelle forhold. Det er kritikkverdig at Arbeidstilsynet ikke har god nok kompetanse i å bekjempe dette, sier riksrevisor Foss.
Milde reaksjoner
Bare 0,8 prosent av alle Arbeidstilsynets tilsyn i 2015 førte til anmeldelse. 0,1 prosent førte til overtredelsesgebyr.
Av nær 18 000 tilsyn i 2015 førte 65 prosent til reaksjoner, i all hovedsak pålegg. Overtredelsesgebyr og anmeldelse ble som nevnt lite brukt, og der det ble pålagt stans av virksomhet som et pressmiddel, var det ofte ingen oppfølging av sakene, ifølge Riksrevisjonen.
– Reaksjonsmulighetene må utnyttes bedre. Milde reaksjoner og lite oppfølging svekker den avskrekkende effekten og respekten for Arbeidstilsynet som myndighet, påpeker Foss.
Fortsatt mye slurv ved anskaffelser
Undersøkelsen om sosial dumping konkluderer med at offentlige virksomheter ikke forhindrer dette godt nok ved egne anskaffelser. Under halvparten av de undersøkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbudsprosess og utforming av kontrakter.
Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene, og under 60 prosent av de kontrollene som var utført, kunne dokumenteres.
Treg saksgang i politiet
Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV og politiet har forbedret samarbeidet, men politiets innsats er varierende og flere steder ganske begrenset.
Politiets behandling av anmeldte saker tok i 2015 i gjennomsnitt 237 dager. En gjennomgang av 42 saker viser at mange saker hadde ugrunnet opphold, og at det i 13 saker tok over et halvt år fra anmeldelse til første avhør.
– Mer og bedre samarbeid mellom etatene forventes å resultere i flere anmeldelser, og det svekker effekten om politiet har for dårlig etterforskning og bruker for lang tid, understreker Foss.
Fakta om Riksrevisjonens undersøkelser
Riksrevisjonens undersøkelser av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser (Dokument 3:14 (2015–2016)) og av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet (Dokument 3:15 (2015–2016)) ble overlevert Stortinget 21. juni 2016.
Tilsyn med alvorlig reaksjon
Tilsyn som har medført stans, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr eller anmeldelse i 2015:
x Antall tilsyn Andel av tot. ant. tilsyn
Stans pga. overhengende fare: 539 3,0 %
Stans brukt som pressmiddel: 397 2,2 %
Vedtak om tvangsmulkt: 942 5,3 %
Vedtak om overtredelsesgebyr: 24 0,1 %
Anmeldelser: 141 0,8 %
Totalt antall tilsyn var 17 939. Det ble gitt reaksjon i 65 prosent av tilsynene, de fleste med milde reaksjoner.
Saksbehandlingstid hos politiet
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker om brudd på arbeidsmiljøloven, antall dager:
År: 2012 2013 2014 2015
Saksbeh.tid: 263 310 280 237