Riksrevisjonen la 21. juni 2016 fram to rapporter om myndighetenes arbeid mot sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet.

Arbeidstilsynet anmelder for få saker

0,8 prosent av tilsynene i 2015 førte til anmeldelse. Riks­revi­sjonen mener Arbeids­tilsynet er altfor snille og ikke utnytter de virke­midlene de har.

Publisert

Riksrevisjonens unders­økelse av arbeidsmiljø­kriminalitet viser at Arbeids­tilsynet har for enkle tilsyn, for lite bruk av avskrekkende reaksjoner, og at politiets etter­forskning tar for lang tid.

– Arbeids- og sosial­departementet, Arbeids­tilsynet, Justis- og beredskaps­departementet og politiet må utnytte de samarbeids- og reaksjons­mulighetene de har mer effektivt, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

For enkle tilsyn

Riksrevisjonen konstaterer at tilsyn mot sosial dumping ofte gjennomføres som enkle kontroller av identitets­kort og arbeids­avtale, mens lønns­forhold kontrolleres sjeldnere.

Mange av Arbeids­tilsynets inspektører har gjennom­ført få tilsyn mot sosial dumping og har behov for mer kunnskap.

– Det er fare for at tilsynene ikke blir grundige nok til å avdekke kriminelle forhold. Det er kritikk­verdig at Arbeids­tilsynet ikke har god nok kompetanse i å bekjempe dette, sier riksrevisor Foss.

Milde reaksjoner

Bare 0,8 prosent av alle Arbeids­tilsynets tilsyn i 2015 førte til anmeldelse. 0,1 prosent førte til overtredelses­gebyr.

Av nær 18 000 tilsyn i 2015 førte 65 prosent til reaksjoner, i all hovedsak pålegg. Overtredelses­gebyr og anmeldelse ble som nevnt lite brukt, og der det ble pålagt stans av virksomhet som et press­middel, var det ofte ingen oppfølging av sakene, ifølge Riksrevisjonen.

– Reaksjons­mulighetene må utnyttes bedre. Milde reaksjoner og lite oppfølging svekker den avskrekkende effekten og respekten for Arbeids­tilsynet som myndighet, påpeker Foss.

Fortsatt mye slurv ved anskaffelser

Undersøkelsen om sosial dumping konkluderer med at offentlige virksom­heter ikke forhindrer dette godt nok ved egne anskaffelser. Under halvparten av de under­søkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbuds­prosess og utforming av kontrakter.

Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeids­vilkår hos leverandørene, og under 60 prosent av de kontrollene som var utført, kunne dokumenteres.

Treg saksgang i politiet

Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV og politiet har forbedret samarbeidet, men politiets innsats er varierende og flere steder ganske begrenset.

Politiets behandling av anmeldte saker tok i 2015 i gjennom­snitt 237 dager. En gjennom­gang av 42 saker viser at mange saker hadde ugrunnet opphold, og at det i 13 saker tok over et halvt år fra anmeldelse til første avhør.

– Mer og bedre samarbeid mellom etatene forventes å resultere i flere anmeldelser, og det svekker effekten om politiet har for dårlig etter­forskning og bruker for lang tid, understreker Foss.

Fakta om Riksrevisjonens undersøkelser

Riksrevisjonens under­søkelser av myndig­hetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser (Dokument 3:14 (2015–2016)) og av myndig­hetenes innsats mot arbeidsmiljø­kriminalitet (Dokument 3:15 (2015–2016)) ble overlevert Stortinget 21. juni 2016.

Tilsyn med alvorlig reaksjon

Tilsyn som har medført stans, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr eller anmeldelse i 2015:

x          Antall tilsyn    Andel av tot. ant. tilsyn

Stans pga. overhengende fare:           539      3,0 %

Stans brukt som pressmiddel:            397      2,2 %

Vedtak om tvangsmulkt:                        942      5,3 %

Vedtak om overtredelsesgebyr:             24        0,1 %

Anmeldelser:                                          141      0,8 %

Totalt antall tilsyn var 17 939. Det ble gitt reaksjon i 65 prosent av tilsynene, de fleste med milde reaksjoner.

Saksbehandlingstid hos politiet

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker om brudd på arbeidsmiljøloven, antall dager:

År:                     2012    2013    2014    2015

Saksbeh.tid:    263      310      280      237

Powered by Labrador CMS