(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Trimmen som får hjernen til å juble
Det er bare én aktivitet som holder hukommelsen vår på topp: Kondisjonstrening. Det får deg til å tenke raskere, tåle stress bedre og øke kreativiteten og prestasjonsevnen.
– Du blir ganske enkelt smartere, sier den svenske psykiateren Anders Hansen til Arbetarskydd.
Det er ikke innbilning at du plutselig kommer på løsningen når du står opp fra kontorstolen og tar deg en liten spasertur. En mengde forskningsstudier viser at bevegelse forbedrer koblingene mellom de ulike delene av hjernen.
– Dette er blytung forskning, ikke kvakksalveri, understreker Hansen. Han har skrevet en bok om all hjerneforskningen som viser at hjernen er det organet i kroppen som påvirkes mest av mosjon.
Reagerer ikke så mye på stress
Ett viktig funn er at fysisk aktivitet lærer kroppen til ikke å reagere så sterkt på stress – den vanligste årsaken til langtidssykemelding i Sverige. Treningen i seg selv er en form for stress. Kroppen trenger ikke stressbelastning etterpå, nivået av stresshormonet kortisol synker til lavere nivåer enn før aktiviteten. Den fortsetter å synke dersom du trener videre, og dette gjelder stressbelastninger også i andre situasjoner enn trening.
I sin bok "Hjärnstark" forteller Anders Hansen at han opplevde at han fikk så gode ideer av å bevege på seg (helst tennis og fotball). En tilfeldighet, trodde han først. Men hjerneforskningen viser at det er akkurat slik.
Økt blodtilførsel
– Enkelt uttrykt fungerer hjernen bedre fordi kondisjonstreningen gir den økt blodtilførsel.
En spasertur øker blodtilførselen med 20 prosent. Det fører til at hukommelsen blir bedre. Risikoen for demens minsker med 40 prosent av treningen, mener forskerne.
– Det er helt utrolig, hvorfor er ikke dette mer kjent? Jo, penger. Hadde det eksistert en pille, ville alle ha kjøpt den. Å løpe er gratis.
Pasienter blir raskere friske
Ytterligere en grunn til å skrive boka fant Anders Hansen i sitt arbeid som psykiater på Sophiahemmet i Stockholm. Han ble overrasket over at fysiske aktiviteter førte til at pasientene ble raskere friske. Følelsen av et mønster ble bekreftet av forskningsrapportene om at mosjon er like bra, om ikke bedre, mot depresjon enn antidepressiva.
Paradoksalt nok er mennesket konstruert for ikke å gjøre noe, sier Anders Hansen. Når våre forfedre fant noe kaloririkt, spiste de opp alt sammen. Hvem vet når man finner føde neste gang? For energibalansens skyld kvittet de seg ikke med kalorier i tide og utide.
– Våra hjerner fungerer like dann som for 10 000 år siden, men på et par hundre år har vi totalt endret livsstil. Vi er ikke bygd for å få maten levert på døra, og dagens stress kan vi ikke løpe fra, avslutter han.
(Arbetarskydd)
Tips om du ikke får trene i arbeidstida og ikke rekker lunsjen:
– Hev-/senkpult. Hjernen fungerer bedre når du står. Vi kan ikke forklare årsaken til dette, men det synes som om hjernen kobler ut når vi setter oss ned.
All bevegelse teller når du trener hjernen
• Få opp pulsen 2–3 ganger i uka. Ta i riktig hardt minst én gang i uka, for eksempel med intervalltrening.
• Tren først og fremst kondisjonstrening, minst 20, helst 30–45 minutter pr. gang. Å løpe i flere timer gjør ikke hukommelsen bedre, kanskje virker det mot sin hensikt, i alle fall på kort sikt. Gå raskt dersom du ikke kan løpe. Bare spaserturer gjør at sirkulasjonen i hjernen øker med 20 prosent. Sykling, svømming, eller hvilke som helst andre aktiviteter som gjør deg anpusten, er bra.
• Styrketrening styrker også visse deler av hukommelsen, men framfor alt for å beholde funksjoner og bevegelse i kroppen.
• Tren om morgenen. Det er bedre for konsentrasjonen og kreativiteten at effekten holder seg hele dagen.
• Hold ut. En viss effekt på hjernen får du umiddelbart etter første trening. Men for å få full effekt, kreves det at du trener regelmessig over lengre tid.
(Kilde: Arbetarskydd)
