Bedre samarbeid med virksomhetene er ett av funnene undersøkelsen peker på. Her måler verneingeniør Ola-Jens Harsem i Alna HMS støy sammen med hovedverneombud Kjetil Diskerud i S-Bygg. (Foto: Jan Tveita)
Dette viser en fersk undersøkelse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennomført for å kartlegge erfaringene med ordningen. Undersøkelsen viser at 56 prosent mener at godkjenningsordningen har ført til høyere kvalitet i deres bedriftshelsetjeneste (BHT), og nesten 47 prosent mener at BHT i Norge er blitt bedre på grunn av godkjenningsordningen.
Mer samarbeid med virksomhetene
Forbedring av kvalitetssystem, kompetanseutviklingsplan og økt bemanning på yrkeshygiene og arbeidsmedisin var de vanligste forbedringsområdene for å bli godkjent. Dette har ført til bedre kvalitetssikring av tjenestene BHT leverer, bedre kompetanse på personalet i BHT, økt tverrfaglighet og bedre samarbeid med virksomhetene.
Økt kvalitet i BHT
– Resultatene tyder på at godkjenningsordningen har ført til økt kvalitet i BHT. At mer enn halvparten av BHT mener at godkjenningen har ført til bedre kvalitet, må være hyggelig lesning for myndighetene. Det gjenstår dog å se om kundene til BHT er av samme oppfatning. Det sier denne undersøkelsen ikke noe om, sier Odd Bjørnstad ved Fagsekretariatet for BHT på STAMI.
Bekrefter tidligere funn
Funnene i denne undersøkelsen, med bedriftshelsetjenestenes svar, er nokså like med det som kom fram i en lignende undersøkelse som ble gjennomført for fire år siden, rett etter innføringen av godkjenningsordningen. I årene etter innføringen har godkjenningsenheten inspisert en rekke bedriftshelsetjenester, og godkjenningsordningen er blitt diskutert i mange fora. Dette har dog ikke påvirket oppslutningen om den.
Mer samarbeid mellom BHT-er
Dette skyldes nok at mange BHT-er har valgt å inngå samarbeid med andre for lettere å bli godkjent. Volumkravet med minstekrav til årsverk for å bli godkjent, økt konkurranse i markedet, oppkjøp og fusjoner er noen mulige årsaker til dette.
Innføringen av en godkjenningsordning for BHT har vært diskutert i flere år, og det har vært ulike synspunkter for og imot. I Arbeidslivslovutvalgets innstilling ble det reist tvil om dette ville føre til noe bedre kvalitet i BHT. Det ble hevdet at en godkjent BHT ville kunne stoppe opp i kvalitetsutviklingen etter at den var blitt godkjent. Det ble også reist bekymring for hva som ville skje med de minste BHT-ene som ikke var store nok til å oppnå godkjenning. De fleste BHT-ene har imidlertid selv ønsket seg en godkjenning for å slippe useriøse aktører. Funnene i både denne undersøkelsen og den som ble gjennomført for fire år siden, tyder på at de dystre spådommene ikke har slått til.
God BHT
Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at God BHT fortsatt har en ganske sentral posisjon i BHT i Norge. Nesten alle kjenner til verktøyet (92 prosent) og 64 prosent har brukt det. Verktøyet får gode tilbakemeldinger i den gjennomførte undersøkelsen. En mulig årsak til dette, og til at God BHT er aktivt i bruk, kan være den opplæringen som blant annet finner sted ved STAMIs grunnkurs for BHT.
God BHT har siden innføringen i 1998, evalueringen i 2000 og etter revisjonen i 2012 hatt en bred forankring med deltakelse fra mange i BHT-miljøet, myndigheter, partene i arbeidslivet i tillegg til STAMI.
Arbeidsmedisinske veiledninger
De arbeidsmedisinske veiledningene har svært høy kjennskap (95 prosent) og også en svært høy andel av BHT-er som bruker dem i sin arbeidshverdag (85 prosent). STAMI og Fagsekretariatet har siden høsten 2009 vært involvert i revisjon og videreutvikling av de arbeidsmedisinske veiledningene på oppdrag fra Norsk arbeidsmedisinsk forening. Revisjonen er nå ferdigstilt, og de nye veiledningene er tilgjengelige via Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) Arbeidsmedisin.
Om undersøkelsen
Svarandelen var 173 av 228 mulige BHT-er, noe som gir en svarprosent på 76. Dette må anses som bra for denne typen undersøkelser. Ved undersøkelsen i 2011 var svarprosenten omtrent den samme, men antallet BHT var større (241 i 2011 mot 173 i 2015).
– Spørreskjemaet som ble benyttet var et ikke validert spørreskjema. Dette skyldes at det ikke finnes noe validert spørreskjema om erfaringer med godkjenningsordningen. Spørsmålene ble utformet i samarbeid med BHT og godkjenningsordningen, og de ble testet på en liten gruppe BHT-er i forkant av undersøkelsens gjennomføring. Dette har, mener vi, bidratt til den høye kvaliteten på de innkomne svarene. Et utvalg av spørsmålene benyttet i 2011, ble gjentatt i 2015, og svarene var ganske like ved begge tilfellene, sier Arve Lie ved Fagsekretariatet for BHT på STAMI.
