Bedriftshelsetjenesten brukes sjelden forebyggende

For å få flere virksomheter til å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet, kreves det statlig støtte og revisjoner, mener bransjeorganisasjonen Sveriges Företagshälsor. (Sveriges bedriftshelsetjenester). Dette skriver nettstedet prevent.se. Arbeidsgiverne skal bruke bedriftshelsetjenesten eller tilsvarende sakkyndig hjelp dersom de mangler kompetanse i det forebyggende systematiske arbeidsmiljøarbeidet, ifølge svenske arbeidsmiljøforskrifter.

Lisa Schmidt, arbeidsmiljøforsker ved IVL Svenska Miljöinstitutet, er aktuell med en avhandling om hvordan bedriftene benytter seg av bedriftshelsetjenesten. Avhandlingen viser at BHTs tjenester hovedsakelig benyttes i ettertid, for eksempel ved rehabilitering eller for helseundersøkelser som ikke har noen betydning for å redusere sykefraværet og sjelden bidrar til forbedringer i arbeidsmiljøet.

Ledelsen satser ikke forebyggende

Årsaken er blant annet at ledelsen ikke satser på det forebyggende arbeidet, og at kommunikasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke er god nok.

HR-avdelingen er ofte alene om ansvaret for innkjøp av bedriftshelsetjenester, men HR er i stor grad rettet mot den enkelte arbeidstaker.

Arbeid og helse henger sammen

– Bedriftshelsetjenesten har kunnskap om hvordan arbeid og helse henger sammen. Men den kompetansen mangler i mange HR-organisasjoner. De har ikke grunnleggende kunnskaper om disse prosessene og hvordan man skal lede og organisere arbeidet, sier Peter Munck af Rosenschöld, leder for Sveriges Företagshälsor. Spesielt mindre virksomheter er dårlige til å forebygge arbeidsrelatert uhelse. Store industribedrifter, som Scania og SSAB, har derimot forstått hvilke muligheter det finnes for å få ned sykefraværet og redusere turnoveren på arbeidsplassen. De forstår også at produktivitet, kvalitet og arbeidsmiljø henger sammen.

– Arbeidsmiljøarbeidet er både en forutsetning for et langsiktig holdbart arbeid for den enkelte arbeidstaker, men det er også en forutsetning for en høy kvalitet i produksjonen – uansett hva man produserer. Det er her enkelte tar feil. For å få småbedrifter til å arbeide forebyggende med arbeidsmiljøet, er det behov for en eller annen form for statlig støtte, mener han. Han sammenlikner det med den rehabiliteringsstøtten på 10 000 kroner pr. arbeidstaker og år som svenske bedrifter kan få fra 1. juli i år.

Støtte forplikter mer

– Da forplikter det mer om bedriften har søkt og fått støtte for virkelig å satse på arbeidsmiljøet. Det gjør det både enklere for meg som leder og i min dialog med medarbeiderne. For det er jo ikke bare jeg som leder som skal stå for dette. Det skal medarbeiderne mine også, sier han. Mange mindre bedrifter har problemer med å se lønnsomheten i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Det kan ta tid før tiltakene bærer resultater, og da er det enklere å prioritere andre ting, for eksempel investere i en maskin som gir direkte avkastning.

Krever vilje og engasjement

– Men med en statlig støtte fjerner du et hinder. Da kan du ikke lenger si at du ikke har råd til dette. Da må du erkjenne at du ikke vil, og den følelsen er mye verre å hanskes med enn å si at du ikke har råd, sier Peter Munck af Rosenschöld. Samtidig er et forebyggende systematisk arbeidsmiljøarbeid en betydelig mer gjennomgripende forandring av virksomheten enn å kjøpe en ny maskin. Det krever både vilje og engasjement.

(prevent.se)