Kunsten å jobbe med mennesker

Som politimann, sykepleier eller sosialarbeider må du sjelden spørre deg selv hva poenget med jobben er. Samtidig er det stor risiko for å brenne seg ut. Men hvordan skal du finne en god balanse mellom å gi av deg selv og ikke slite deg helt ut?

Publisert

Politibetjenter, sosialarbeidere, helsepersonell, lærere og prester jobber alle i det som kalles kontaktyrker, med andre ord yrker der du tar ansvar for folks ve og vel på forskjellige måter, skriver prevent.se. Og ifølge psykolog og forsker Anna Nyberg ved Stockholms universitet er dette risikoyrker med tanke på sykefravær på grunn av psykiske påkjenninger og stressutløsende hendelser.

Kvinner rammes hardest

I sin forskning har Nyberg og kollegene sett på hvilke faktorer i arbeidsmiljøet som påvirker mest, og funnet ut at dette handler om høy innsats, lav belønning, lav sosial støtte, organisatorisk urettferdighet, liten kontroll over arbeidstiden, høye emosjonelle krav og eksponering for trusler og vold.

– Tre av faktorene spiller en større rolle for sykefravær og psykisk helse. Det er arbeidstid – ikke å vite når arbeidsdagen slutter eller når du kan ta en pause eller få ferie. Andre faktorer er håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og eksponering for trusler og vold.

Og det er kvinner som lider mest. Ifølge en rapport fra Försäkringskassan (svenske NAV) i 2020 har kvinner 31 prosent høyere risiko for sykefravær av psykiske grunner enn menn. I rapporten står det også at kontaktyrker er velkjente risikoyrker for sykefravær.

Færre muligheter og høyere krav

Nyberg og kollegene gjorde en studie om lærere i grunnskolen og videregående skole, der kjønnsbalansen er ganske lik. Det viste seg at kvinnelige lærere opplevde høyere emosjonelle krav og mindre mulighet til å styre sin egen arbeidstid enn sine mannlige kolleger.

– Hvis du ser på stressfaktorene i livet som helhet for lærere, har kvinner en høyere byrde hjemme og har færre muligheter til å hente seg inn igjen. De har også høyere sykefravær.

Forskerne vet ikke hvorfor kvinnelige og mannlige lærere rapporterer ulike arbeidsforhold selv om de har samme jobb. Nyberg sier at dette kan skyldes at stillingsbeskrivelsene til kvinner og menn er forskjellige, eller at kvinner synes det er vanskeligere å sette grenser for sine forpliktelser både hjemme og på jobb.

– Krav og ressurser kan være forskjellige for menn og kvinner i samme yrke, og dette vil trolig ha betydning for at kvinner oftere er sykmeldt på grunn av stress enn menn, sier Nyberg. Hun mener ansvaret for å øke likestillingen ligger hos alle parter, blant annet hos ledere som tildeler oppgaver og dels på kvinnene selv og deres partnere.

Kollegastøtte betyr mest

Både politikonstabelen, sosialarbeideren, sykepleieren og saksbehandleren som forskerne har intervjuet, sier at støtten fra kolleger betyr mest. Hos kolleger finner de fortrolige som forstår hva arbeidet innebærer.

– Sosial støtte gir en buffer for å takle stress. Og vi har sett i kvinnedominerte yrker at støtten fra kolleger på arbeidsplassen er viktig for jobbtrivselen.

Og hva kan gjøres med de tre risikofaktorene – arbeidstid, emosjonelle krav og trusler og vold? Når det gjelder trusler og vold mener Nyberg det er viktig at virksomheten tar ansvar hele veien.

– Det er viktig å jobbe forebyggende, fange opp når trusler og vold oppstår og innføre tiltak som reduserer risikoen for at det skjer igjen og dessuten støtte de berørte ansatte.

Deretter sier hun at de emosjonelle kravene er en uunngåelig del av arbeidet i kontaktyrker, men med innebygde pauser og støttefunksjoner mener hun at det er mulig å redusere de negative helseeffektene.

– Det er kanskje også mulig å påvirke arbeidstiden til en viss grad ved å involvere ansatte slik at ansatte i kontaktyrker også kan oppleve større fleksibilitet.

(prevent.se)

Powered by Labrador CMS