Arbeidstakerne har innflytelse på norske arbeidsplasser.(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Stabile tilstander for bedriftsdemokratiet
Arbeidstakerne skal ha et ord med i laget på norske arbeidsplasser. De bedriftsdemokratiske ordningene som skal sikre dette, synes å være på plass, men det er variasjon i både kvalitet og utbredelse etter sektor og bransje, viser ny forskning.
Fafo har foretatt en kartlegging av kårene for medbestemmelse og medvirkning i norsk arbeidsliv. Det er over ti år siden forskningsstiftelsen sist foretok en tilsvarende gjennomgang av bedriftsdemokratiet i Norge, skriver Fafo på sine nettsider.
– Tross hovedbildet om at ordningene står sterkt i store deler av det norske arbeidslivet, kan ikke forskerne tilbakevise at det norske bedriftsdemokratiet er under press, forteller hovedforfatter Sissel C. Trygstad.
Svak nedgang i omfanget av ordninger
Verneombud: 89 prosent av arbeidstakerne i virksomheter med flere enn 10 ansatte oppga å ha dette i 2019. Ned fra 92 prosent i 2006.
Arbeidsmiljøutvalg: 72 prosent av arbeidstakerne i virksomheter med 50 ansatte eller mer. Ned fra 78 prosent i 2013.
Tillitsvalgte: 73 prosent oppga å ha dette i 2019. Ned fra 76 prosent i 2006.
Avtalebaserte ordninger: I tariffbundne virksomheter oppgir 15 prosent av ledere og tillitsvalgte at ingen av de avtalefestede utvalgene eller ordningene Fafo-forskerne spør om, er etablert i virksomheten der de jobber.
15 prosent av de tillitsvalgte og 24 prosent av lederne oppgir at de sjelden eller aldri deltar i formelle møter eller har uformelle samtaler med leder/tillitsvalgt på sitt nivå.
(Kilde: Fafo)
– Våre analyser viser likevel at et slikt press foreløpig ikke har bidratt til dramatiske endringer når det gjelder utbredelsen av de lovbestemte bedriftsdemokratiske ordningene, sier hun.
– Flere bør med
Også i 2020 finner de at de mulighetene og virkemidlene som lov- og avtaleverket gir, ikke utnyttes godt nok – særlig i mindre virksomheter og i deler av privat servicesektor.
Rapporten peker slik sett på at det eksisterer et «representasjonsgap» mellom de ordninger som etter lover og avtaler skulle vært til stede og de som faktisk er det. De finner også et «deltakelsesgap» når det gjelder hvordan ordningene faktisk praktiseres.
Vektleggingen i den offentlige utredningen i 2010 om at det ville være viktig med inkludering av flere arbeidstakere i dagens ordninger, er med andre ord fremdeles gyldig, finner Fafo-forskerne.
– Dette påvirker tillitsvalgtes og verneombuds muligheter for å kunne påvirke beslutninger som er viktig for de ansatte både i det daglige og på sikt. For arbeidsgiverne kan dette bety at de ikke får tilgang på viktig informasjon og kunnskap som vil kunne bidra til bedre tjenester og produkter og mer effektive løsninger, forklarer Trygstad.
– Manglende deltakelse betyr at tillitsvalgtes muligheter for å påvirke beslutninger som er viktige for medlemmene og for virksomheten svekkes. Vi finner også en klar sammenheng mellom deltakelse og partenes vurderinger av tillitsforholdet seg imellom, oppsummerer Trygstad.
Det er derfor fortsatt viktig å inkludere flere arbeidstakere inn i både de lovbestemte og avtalefestede ordningene, konkluderer den nye Fafo-rapporten.
