58 prosent av polske kvinner i Norge jobbet som renholdere i 2019.
58 prosent av polske kvinner i Norge jobbet som renholdere i 2019.

Polakker med doktorgrad jobber som renholdere og bygningsarbeidere

Mange polakker takker ja til jobber langt under egen kompetanse.

Publisert

Arbeidsinnvandrere fra Polen utgjorde i 2019 den største gruppen av innvandrere fra land utenfor Norden som bosatte seg i Norge. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Anna Przybyszewska forsker på polakkene i Norge.
Anna Przybyszewska forsker på polakkene i Norge.

Nesten én av fem arbeidsinnvandrere kom fra Polen i 2019, noe som ifølge velferd.no tilsvarer i alt 3600 personer, skriver forskning.no.

Tar de jobbene som tilbys

– Mange av polakkene som kommer til Norge, har master- eller doktorgrad fra Polen. Likevel aksepterer de det som kalles nedadgående profesjonell mobilitet, sier forsker Anna Przybyszewska ved Nord universitet.

Hun forteller at fordi de flytter til et annet land, må de ta de jobbene som er disponible for dem.

– Jeg snakket med noen som hadde ti års jobberfaring fra Polen, men som ville ta til takke med hvilken som helst slags jobb for å kunne få reise til Norge. Kvinnene havner derfor i renholdsyrket og mennene som oftest på byggeplasser, sier hun.

Przybyszewska startet sitt doktorgradsarbeid ved Nord universitet og Fakultet for samfunnsvitenskap i april 2017 og avsluttet arbeidet sist høst.

Underrepresentert i ledelse og i akademia

En studie blant polske migranter i Oslo fra 2010 viste at 58 prosent av polske kvinner jobbet som renholdere og at 84 prosent av polske menn jobbet på byggeplasser.

Kun én prosent av kvinnene og 52 prosent av mennene hadde slike jobber før de kom til Norge.

En studie fra 2017 viser at polakker er overpresentert i manuelle yrker. 36 prosent av polakkene i Norge er i manuelle yrker i forhold til ni prosent av hele befolkningen. Innen renhold er tilsvarende tall 15 prosent av polakkene og to prosent av hele befolkningen.

Polakkene er også betydelig underrepresentert i de høykvalifiserte jobbene som ledere og innen akademia.

Utdanningsnivået for polske kvinner i Norge skiller seg ikke nevneverdig fra norske kvinners. Det er imidlertid færre polske menn, som bor i Norge, som har høyere utdanning sammenliknet med de norske.

Kan ikke snakke norsk

De fleste polakker som kommer til Norge, snakker ikke norsk i utgangspunktet, men etter en viss tid skjønner de at det må til om de skal kunne få seg jobber de ønsker å være i eller er kvalifisert til.

Dermed ender de med å ta intensive språkkurs for å lære seg norsk.

– Mange av mine informanter ønsket seg bedre jobber enn det de fikk da de kom til Norge. Selv om de etter hvert lærte seg språket, er det imidlertid slik at en del jobber rett og slett ikke er tilgjengelige for østeuropeere i Norge. Polakkene kom sjelden til intervju for nye jobber, og de fikk også sjelden svar på sine jobbsøknader, forteller Przybyszewska.

Ser på seg selv som praktiske arbeidstakere

Ifølge forskeren ser norske arbeidsgivere på migranters ferdigheter gjennom det landet de kommer fra.

Østeuropeere er i norske arbeidsgiveres øyne ikke tilpasset yrker som har med for eksempel kundeservice å gjøre. Polakkene ser på seg selv som praktiske arbeidstakere.

I 2019 var det 112 000 polakker i Norge. Dette inkluderer også familiemedlemmer og barn.

– I min forskning har jeg snakket med 30 polakker i både Oslo, Bergen og Bodø. De aller fleste fortsetter i de samme jobbene som de fikk da de kom. Bare to av mine informanter har i dag en jobb de trives med og er tidligere kvalifisert for. Likevel har polakkene i Norge akseptert situasjonen de er i, sier forskeren.

Den nasjonale identiteten er viktig

De kulturelle forskjellene er store. Polakkene forblir ofte i sine nisjer, og det påvirker integreringen i samfunnet. De som ikke får sjansen til å jobbe i yrkene sine og forblir i migrantsnisjer, får heller ikke muligheten til å bli kjent med norsk kultur.

– Mine informanter har vært både arkeologer, historikere og jordmødre. Den nasjonale identitet er viktig når de ser etter sin første jobb. Den påvirker deres perspektiv på jobber som er tilgjengelig for polakker i Norge, sier Anna Przybyszewska.

(Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet for forskning.no)

Powered by Labrador CMS