psykisk-helse-CB4566848

Psykisk syke bør jobbe

Norske myndigheter rådes til å stramme inn sykelønnsordningen og legge mer press på psykisk syke som ikke er i arbeid. Det er budskapet i OECD-rapporten Mental Health and Work: Norway, som offentliggjøres i dag.

Publisert

(Ill. foto: Colourbox.com)

– I Norge står porten til uteblivelse fra arbeidslivet åpen, sier Niklas Baer i Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til Aftenposten. Sveitseren er med i en gruppe som har evaluert håndteringen av mental sykdom i norsk arbeidsliv. Han mener at norske myndigheter gjør psykisk syke en bjørnetjeneste ved å fullfinansiere sykefraværet. Arbeidsgiverne betaler de første 16 dagene, mens staten betaler den syke full lønn resten av året.

Bedre å inkludere

– Jeg har spurt meg selv mange ganger om den sjenerøse, norske velferdsordningen virkelig er sjenerøs. Jeg mener faktisk at det å inkludere psykisk syke i arbeidslivet vil være langt mer generøst enn å tilby dem et greit liv uten arbeid, sier Baer til avisen.

– Når det kommer til mental sykdom, bidrar sjenerøsiteten i systemet gjerne til mer ekskludering. Psykisk syke skal tas vare på, men de bør også oppleve et visst press og en forventning om å returnere til arbeidslivet, sier Baer, som mener at sykelønnsordningen nærmest fungerer som en felle.

Velment, men feilslått

– Ordningen er velment, og 100 prosent sykelønn er kanskje en god løsning for folk som er syke bare et par dager. Men for psykisk syke er effekten av dette i praksis stikk motsatt av hva som har vært intensjonen - nemlig å få folk tilbake i arbeid, sier Baer.

Mens prosjektet med inkluderende arbeidsliv ser ut til å gi resultater for fysisk syke, er det kraftig økning i fravær som skyldes mentale problemer.

– For hver dag en psykisk syk person er utenfor arbeidslivet, blir det vanskeligere å komme tilbake, sier han.

Anbefalinger i rapporten

* Det bør skapes løsninger på arbeidsplassen, slik at psykisk syke kan fortsette å jobbe i stedet for å bli sykmeldt.

* Forebygging og rehabilitering bør samordnes i Nav, slik at tiltak kan iverksettes på tidligst mulig stadium.

* Apparatet rundt de syke må bli mer helhetlig. Nav og helsevesen må samarbeide om behandling og løsninger for den enkelte.

* Man må hindre at unge faller ut av skolen, og sørge for bedre overgang fra skole til arbeidsliv for elever som er i risikogruppen.

(Aftenposten)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uka! Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"
Powered by Labrador CMS