Ergonomi i orkestergraven

Den Norske Opera og Ballett i Oslo er landets største musikk- og danseinstitusjon, og det eneste teateret med egen bedriftshelsetjeneste. Operaen er en stor bedrift med nærmere 600 ansatte, stadig i aktivitet for å lage forestillinger av høy kvalitet for et stort og bredt publikum.

– Alle kunstnergruppene ved operaen presterer på elitenivå innenfor sin kunstart, og ligger ofte på grensen av hva kroppen orker og tåler, forteller bedriftsfysioterapeut Maria Benestad Astrup ved Den norske Opera og Ballett (DNO) til HMS-magasinet.

– For noen av kunstnergruppene er karrieren kort. Ballettdanserne har en pensjonsalder på 41 år, sangerne 52, og orkestermusikerne går av når de fyller 67 år.

Mange ”vondter”

– Å være utøvende kunstner på et så høyt nivå innebærer mange ”vondter” og skader. Men dette er også en del av gamet, noe kunstnerne har lært seg å leve med siden de startet med sin kunstart helt tilbake i barneårene, sier Benestad Astrup.

– Men The show must go on, og dette preger de utøvende kunstnerne i stor grad. Dersom du blir borte fra jobb, innebærer dette en ekstra belastning for resten av gruppen fordi en annen utøver må steppe inn. Noen ganger kan det være vanskelig å finne en avløser, for eksempel på grunn av en musikers bestemte instrument. Andre ganger kan vi bli nødt til å leie inn vikarer fra utlandet. Av hensyn til dette presser flere seg til å gå på jobb til tross for plager.

Operaorkesteret

– Kartlegginger vi har foretatt blant orkestermusikerne i DNO, viser at rundt halvparten av dem sliter med muskel- og skjelettlidelser. De er utsatt for flere typer påvirkninger som kan virke uheldig på helsen. Eksempler er vedvarende ubekvemme arbeidsstillinger, ensidige og gjentagende bevegelser, belysning som ikke er optimal, mangelfull kontroll over arbeidssituasjonen og organiseringen av arbeidet. I tillegg kommer den krevende jobben med høyt tempo og tidspress i perioder. Musikeryrket krever høy konsentrasjon som må holdes oppe over lengre tid. Musikerne må være i stand til å utføre finmotorisk og koordinert muskelarbeid over lang tid, og de må ha evnen til å engasjere seg emosjonelt i musikkuttrykket eller tokningen av verket de spiller.

– For at orkestermusikerne skal stå bedre rustet til å ivareta egen helse og forebygge muskel- og skjelettplager, er riktig sittestilling og regelmessige øvelser viktig. Orkestermusikerne skal utøve sin kunst i statiske stillinger i en orkestergrav med liten bevegelsesmulighet. Her skal de lese noter, holde kontakt med sine musikerkolleger og se dirigenten, gjerne under reduserte lysforhold. For orkesteret skal helst ikke synes – bare høres, må vite.

Risikofaktorer

– All denne påvirkningen er faktorer som norsk og internasjonal arbeidsmiljøforskning har pekt på som risikofaktorer for utvikling av muskel- og skjelettplager. Derfor er det viktig at musikerne har et bevisst forhold til hvordan de bruker og tar vare på sin egen kropp, både for å forebygge belastningsskader og for å fungere godt og trives i yrket. Til dette trenger orkesteret et godt støtteapparat i form av veiledning i musikkergonomi, i helse og trening, optimale akustiske omgivelser, et godt psykososialt arbeidsmiljø og god organisatorisk planlegging, understreker Benestad Astrup.

Ulik belastning

Belastningen på kroppen er ulik og avhenger av hvilket instrument du spiller. For eksempel vil en fiolinist ha en annen belastning enn en treblåser. Dette må vi ta hensyn til når det gjelder hva slags forebyggende øvelser vi anbefaler den enkelte utøver. En tverrfløyte kan synes liten og lett, men det setter sine spor i kroppen dersom du ikke sitter riktig når du spiller på den. Dette merker du kanskje først etter lang tid, i verste fall når det er for sent. Da kan fløyta eller trombonen bli nødt for å hvile en stund fordi fløytisten eller trombonisten er sykmeldt, sier Maria Benestad Astrup.

Les mer om ergonomi i orkestergraven i siste nummer av HMS-magasinet!

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken!