Jobbadel cb542000
Jobbadel cb542000

Den nye jobbadelen

De star­ter arbeids­dagen når de har lyst. De går hjem når de vil. Og de tar lang­helg når andre må jobbe.

Publisert

Tøye­li­ge ar­beids­tids­ord­nin­ger med hjem­me­kon­tor, flek­si­tid og guns­tig av­spa­se­ring vin­ner inn­pass i ar­beids­li­vet. El­ler i alle fall i de­ler av det.

– «Alle» er opp­tatt av flek­si­bi­li­tet. Men den er ofte av en type våre med­lem­mer ser vel­dig lite av, sier Ove Mag­nus Hal­kjær, in­for­ma­sjons­sek­re­tær i Handel og Kontor.

Bjørn Lau, av­de­lings­di­rek­tør ved Statens arbeids­miljø­in­sti­tutt, sier det er sær­de­les vik­tig for men­nes­kers hel­se og triv­sel å ha kon­troll over egen ar­beids­si­tua­sjon.

– Å ha slik kon­troll kan bru­kes som og opp­fat­tes som en form for be­løn­ning. Det åp­ner mu­lig­he­ten for at ar­beids­gi­ve­re kan bru­ke det­te be­visst, sier Lau.

Fors­ke­ren sy­nes det er svært in­ter­es­sant at det har opp­stått en ny form for klas­se­skil­le i ar­beids­li­vet, mel­lom flek­si­job­ber­ne og dem som har li­ten mu­lig­het til å på­vir­ke når de skal job­be og ta fri. Tur­nus­ar­bei­den­de i hel­se­ve­se­net og bu­tikk­an­sat­te til­hø­rer den­ne grup­pen.

– Hvis flek­si­bi­li­tet skal gjel­de alle, så er det vik­tig at også med­ar­bei­de­re på «gøl­vet» får inn­fly­tel­se på vakt­lis­ter og lik­nen­de. Det he­ter seg at vakt­pla­ner skal set­tes opp i sam­råd med til­lits­valg­te, men det skjer dess­ver­re ikke alle ste­der, på­pe­ker Hal­kjær.

– En­kel­te ste­der er det fort­satt stoppe­klokke­mentalitet. Det blir lagt mer­ke til hvis man kom­mer to mi­nut­ter for sent, men ikke hvis man job­ber fem mi­nut­ter over ti­den, sier han.

Psy­ko­lo­gi­pro­fes­sor Stein Knardal, også ved Stami, mener flek­si­tid kan ha po­si­ti­ve virk­nin­ger på hel­se og triv­sel.

– Med flek­si­tid har man stør­re mu­lig­het til å inn­ret­te ar­beid og fri­tid i for­hold til hver­and­re, sier han.

Kilde: Den nye jobbadelsen (Dagsavisen)

"