Tredemølle eller gåmølle kan være en smart måte å forebygge uhelse på, skriver forskning.se. Men for å ta vare på helsegevinsten av den, er det viktig å se på hele arbeidsplassens utforming og også ta fysisk aktivitet utenom arbeidstida i betraktning.
En time på mølla hver dag
Frida Bergman ved Universitetet i Umeå fulgte 80 kontorarbeidere i 13 måneder. Halvparten ble utstyrt med gåmølle ved skrivepulten, mens den andre halvparten arbeidet videre ved hev- og senkbord. Gruppa med gåmølle ble oppfordret til å bruke den minst en time hver dag. Fysisk aktivitet, stillesitting, ulike kroppsmål og hjernens funksjoner ble målt regelmessig i løpet av studien. Som avslutning på undersøkelsen intervjuet Bergman deltakerne for å få høre om deres erfaringer med gåmølla.
Mer aktive
Gruppa med tredemølle økte gåtiden og gikk flere skritt enn kontrollgruppa. Forskjellen var størst til å begynne med, men var fortsatt markant etter 13 måneder. Da gikk kontorarbeiderne med gåmølle i gjennomsnitt 22 minutter mer og tok 1600 flere skritt enn kontrollgruppa.
Ikke nok med tredemølle
I kontrast til de positive effektene i arbeidstida reduserte begge gruppene sin trening på fritida. Det gikk heller ikke an å registrere noen nevneverdige forskjeller over tid mellom gruppene når det gjaldt for eksempel midjemål eller hukommelseskapasitet. Derimot gikk det an å se en negativ forbindelse mellom stillesitting og størrelsen på et viktig hukommelsessentrum i hjernen, nemlig hippocampus. Mye stillesitting var koblet til liten hippocampus. Denne forbindelsen kunne spores hos den eldre delen av forsøksgruppa, personer i alderen 51-67 år. Men det kreves mer forskning for å finne ut om mindre stillesitting har positiv effekt på hippocampus, ifølge Bergman.
– Vi kan konkludere med at gåmølle gir muligheter til økt fysisk aktivitet, men at det alene ikke er nok. Vi må jobbe med flere tiltak både innenfor det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet for at gåmølle skal ha en positiv effekt, sier Frida Bergman til forskning.se.
