Utrygt arbeidsmiljø for veiarbeidere

Veiarbeidernes arbeidsmiljø er ikke trygt nok, skriver Arbetarskydd. Det er aktørene i anleggsbransjen enige om, og de fleste forskningsrapporter støtter dette synet. Til tross for at sikkerhetssvakhetene har vært kjent lenge, dør det fortsatt mennesker ute på veiene.

89 personer har omkommet i trafikkulykker på eller ved vei fra 2008 og fram til mai 2016 i Sverige. Tolv av dem, blant andre en veiarbeider og en trafikkdirigent, befant seg på veien utenfor kjøretøyet, ifølge statistikk fra Arbetsmiljöverket.

Kun et tidsspørsmål

– Det kjennes ut som om det bare er et tidsspørsmål før vi mister flere i trafikken, og derfor vil vi gjøre det vi kan for å forebygge det, sier Anna-Karin Petursson, arbeidsmiljøsjef i Peab Anläggning. Laveste pris avgjør hvem kontraktene går til, og sikkerheten kommer i bakgrunnen, ifølge en rapport fra det svenske vei- og transportinstituttet (VTI).

Offentlige eiere har dårlig kontroll

Trafikverket og kommunene eier de fleste av Sveriges veier, og det er de som forhandler fram anleggs- og vedlikeholdsarbeidet med entreprenørene. Trafikverket og kommunene har dermed det siste ordet om hvordan trafikken skal styres under veiarbeider.

Bestillerne har dårlig kontroll over om entreprenørene lever opp til minimumskravene i kontraktene, mener bransjeorganisasjonen for sikrere veiarbeidsplasser (SBSV).

– Vi ser ikke at det skjer noen konkrete forbedringstiltak hos den store byggherren Trafikverket, sier Göran Fredriksson, talsmann for SBSV.

– De som eier veiene, har det ytterste ansvaret for å kombinere arbeid og trafikk, og har dermed ansvar for at ingen skal bli skadet der ute, sier Björn-Inge Björnberg i fagorganisasjonen Seko.

To av tre kjører for fort

To av tre trafikanter kjører for fort ved veiarbeid, ifølge målinger Seko har foretatt. Trafikken er også den fremste årsaken til ulykker blant veiarbeiderne.

– Vi skulle gjerne omdirigert trafikken oftere, slik at vi kunne jobbe sikkert og i fred og ro. Det får vi til iblant, men ikke ofte nok, sier Petursson.

Mulighetene for å skille trafikk og arbeid brukes i altfor liten grad, til tross for at det i dag finnes betydelig flere muligheter til alternative ruter.

Arbeidsmiljøet skal ivaretas

– Det stilles høye krav til bestilleren. Det er deres ansvar å få med betingeksene for et godt arbeidsmiljø allerede under planleggingen, sier Petursson.

Det svikter også i inngåelsen av avtaler ettersom det ikke stilles tilstrekkelige og bindende krav til sikkerheten. Altfor ofte gjelder laveste pris, ifølge VTI. Viktige deler som har med sikkerheten å gjøre, stilles det ingen krav til.

Slurver med sikkerheten

– Dersom kravene ikke er med i kontrakten, kan entreprenørene ustraffet slurve med sikkerheten, sier Björnberg i Seko.

Ifølge SBSV kan priskonkurransen dermed påvirke sikkerheten.

– Når det skal spares penger, blir det lett til at man prøver å finne den billigste løsningen, som kanskje ikke er den beste sett fra et sikkerhetssynspunkt, sier Fredriksson.

Han mener det trengs en bedre modell for anskaffelser og innkjøp av veiarbeid og trafikktjenester. Seko mener at Trafikverket kjøper katta i sekken, ettersom det ikke kontrolleres at de trafikktiltakene som kreves, egentlig blir brukt. I 2016 kontrollerte Trafikverket 744 veiarbeidsplasser, cirka sju prosent.

– Man må følge opp hva entreprenørene gjør der ute og bruke denne kunnskapen ved behov. Vi har snakket om kunnskap i mange år, men vi bruker den ikke, mener Björnberg.

Trafikverket foretar arbeidsplasskontroller i form av stikkprøver. Kontrollene er ett av flere verktøy for å få sikre arbeidsplassene, men myndighetene skal evaluere denne virksomheten.

– Vi er åpne for at vi kan gjennomføre flere kontroller, sier sikkerhetsstrateg Ylva Berg i Trafikverket.

(arbetarskydd.se)