Sykefraværet har gått betraktelig ned hos de yngste arbeidstakerne.

Svak nedgang i sykefraværet

Det totale sykefraværet i 1. kvartal er 5,9 prosent, viser sesongjusterte tall. Det er en nedgang på 2,4 prosent siden forrige kvartal. Nedgangen er størst for det egenmeldte sykefraværet.

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet er 5,2 prosent og det egenmeldte er 0,7 prosent. Det legemeldte sykefraværet er redusert med 0,3 prosent fra forrige kvartal. Det egenmeldte falt med 15 prosent, melder NAV.

– Det totale sykefraværet er lavere enn forrige kvartal, og vi nærmer oss samme nivå som før koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Det totale sykefraværet er 4,4 prosent for menn og 7,6 prosent for kvinner, og gikk mer ned for menn (- 3,4 prosent) enn for kvinner (- 1,5 prosent). Det legemeldte sykefraværet sank litt for menn (-1,3 prosent) mens det økte litt for kvinner (+ 0,5 prosent).

For å kunne sammenlikne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har vi ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenliknet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet er 5,7 prosent i 1. kvartal 2021. Sammenliknet med samme kvartal året før, er dette en nedgang på 5,2 prosent.

– Det legemeldte sykefraværet for ett år siden var sterkt preget av nedstengningen i mars i fjor og var da 6,0 prosent. Det har gått noe ned, men er fortsatt noe høyere enn det som pleier å være normalen i 1. kvartal, sier Holte.

Nedgang for sykdommer i luftveiene

Antall tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene er nesten halvert (- 49,7 prosent) siden samme kvartal i fjor.

– Dette henger nok sammen med at influensasesongen har uteblitt i år, i tillegg til at mange ble sykmeldt med diagnosen «mistanke om covid-19» i fjor vinter. Nå er testkapasiteten blitt mye bedre, og en negativ test gjør at man unngår sykmelding, sier Holte.

Oppgang for muskel- og skjelettlidelser

Diagnosegruppene muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de desidert største diagnosegruppene og utgjør henholdsvis 36,6 og 22 prosent av det legemeldte sykefraværet. Endringene er små sammenlignet med i fjor.

Sykefraværet ned hos menn og de yngste

Det legemeldte sykefraværet er 7,6 prosent for kvinner (- 2,8 prosent) og 4,1 prosent (- 8,7 prosent) for menn. Alle aldersgrupper har hatt nedgang i sykefraværet, med unntak av de aller eldste (65-69 år), hvor det har ligget stabilt. Det er særlig hos de aller yngste at nedgangen er størst, og det gjelder begge kjønn. I aldersgruppen 16 – 19 år har det legemeldte sykefraværet sunket mest (- 14,8 prosent), etterfulgt av gruppen på 20 – 24 år (- 13 prosent). Ettersom det er langt færre ansatte i de yngste aldersgruppene, utgjør de også færre tapte dagsverk. I aldersgruppen 60 – 64 år er sykefraværet 7,5 prosent (- 3,6 prosent), som er det høyeste sykefraværet av alle aldersgruppene. Dette gjelder begge kjønn, med henholdsvis 9,1 prosent hos kvinner og 6,1 prosent hos menn.

Størst nedgang i Oslo

Alle fylkene har hatt en nedgang i det legemeldte sykefraværet. Oslo har den største nedgangen (- 9,8 prosent) og ligger nå på 4,5 prosent, fulgt av Innlandet (- 7,6 prosent) og Viken (- 6,2 prosent).

Nordland har et sykefravær på 6,7 prosent, som er det høyeste sykefraværet av alle fylkene. Deretter følger Troms og Finnmark med 6,6 prosent. Både i Agder, Innlandet og Møre og Romsdal er sykefraværet 6,2 prosent.

Nedgang i nesten alle næringer

De fleste næringer har hatt en reduksjon i sykefraværet. Det er kun undervisning, der sykefraværet er 6,3 prosent, som har steget (+ 4,6 prosent). Økningen skyldes i stor grad tapte dagsverk grunnet psykiske lidelser (+ 9,7 prosent) og muskel og skjelettlidelser (+ 6,2 prosent). Samtidig har det vært en betydelig nedgang knyttet til luftveissykdommer (- 30 prosent).

Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet totalt, med 8,7 prosent (- 1,6 prosent), og er den næringen som har flest tapte dagsverk (2,5 millioner tapte dagsverk). Næringen har hatt en kraftig nedgang i sykdommer i luftveiene (- 44,5 prosent), men derimot en økning i tapte dagsverk grunnet muskel- og skjelettlidelser (+ 12,2 prosent) og psykiske lidelser (+ 4,3 prosent).

– Pandemien har medført et økt press innen både undervisning og helse- og sosialtjenester, og det kan bidra til å forklare at disse næringene har hatt en annen utvikling i sykefraværet, sier Holte.

Økt andel graderte sykmeldinger

Andelen graderte sykefraværstilfeller har økt og var på 24,8 prosent i 1. kvartal 2021. I samme kvartal i fjor var andelen 18,8 prosent, og i 2019 var andelen 22,7 prosent.

(nav.no)

Powered by Labrador CMS