Svak nedgang i sykefraværet

Fra 1. til 2. kvartal 2017 sank det legemeldte fraværet med 0,4 prosent, mens det egenmeldte gikk ned med 1,6 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Samlet sett var nedgangen på 0,6 prosent. Det legemeldte sykefraværet er på 5,4 prosent, mens det egenmeldte er på 0,9 prosent.

– Selv om sykefraværet har gått ned siden forrige kvartal, er endringen såpass liten at sykefraværet må sies å være stabilt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Sammenliknet med 2. kvartal 2001 har det totale sykefraværet gått ned med 11,4 prosent. Målet i IA-avtalen er en reduksjon på 20 prosent.

Det legemeldte sykefraværet er 5,2 prosent i 2. kvartal 2017. Dette er en økning på 2,5 prosent. Sykefraværet er 6,8 prosent for kvinner og 3,8 prosent for menn.

Økningen i det legemeldte fraværet skyldes at påsken falt i forskjellige kvartaler de to siste årene. Ettersom sykefraværet blir målt i tapte dagsverk og feriedager ikke telles som arbeidsdager, blir sykefraværsprosenten høyere i et kvartal med påske enn et kvartal uten.

Muskelskjelett og psykiske lidelser

Muskel- og skjelettlidelser sto for 38,6 prosent av alt legemeldt sykefravær i 2. kvartal. Det er den største enkeltårsaken til sykefravær for både menn og kvinner og utgjorde 2,4 millioner tapte dagsverk.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør nær 60 prosent (59,6) av det legemeldte sykefraværet.

Menn er oftere sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettlidelser enn kvinner (44,9 prosent mot 34,4 prosent), mens kvinner er oftere sykmeldt på grunn av psykiske lidelser (22,9 prosent) enn menn (18,2 prosent).

Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er ofte langvarig. I gjennomsnitt er personer sykmeldt for muskel- og skjelettlidelser borte fra arbeid i 46 dager, og de med psykiske lidelser i 60 dager. Det er ingen store forskjeller mellom menn og kvinner i varighet på sykefraværet.

(nav.no)