«Raskere tilbake» legges om

Men pasienter som har vært aktuelle for «Raskere tilbake», skal fortsatt få et tilbud og skal henvises til spesialisthelsetjenesten på linje med andre pasientgrupper, melder Dagens Medisin på nett.

Den ti år gamle ordningen «Raskere tilbake» har omfattet arbeidsrettede tiltak til personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt for å forebygge eller redusere unødig langt sykefravær. Alle fylker har hatt ordningen, men innholdet i tiltakene har variert.

Fra 1. januar i år legges hele ordningen om, og midlene overføres til de regionale helseforetakene. I statsbudsjettet for 2018 er 616,7 millioner kroner flyttet fra «Raskere tilbake» til de regionale helseforetakene. I tillegg foreslås det å flytte ytterligere 63,9 millioner kroner fra helserelaterte midler i ordningen.

Basert på søknad

Helsedirektoratet viser til at målet med omleggingen er å gi et mer likeverdig tjenestetilbud til alle pasientgrupper. Seniorrådgiver og lege Håkon Lund i Helsedirektoratet forteller at tilbudene om fritt behandlingsvalg har vært drevet som prosjekter siden 2007.

– Tjenesten har meldt et ønske om å få tilbudet inn i fastere former. Et viktig argument for dette er at det med mer kontinuitet og forutsigbarhet vil være lettere å bygge opp robuste og gode fagmiljøer, sier Håkon Lund til Dagens Medisin. Han begrunner dette med at en ordning med prosjekter basert på søknader har vist seg å gi geografisk forskjellige tilbud. Det er en målsetting at helsetilbudet skal være likeverdig, uansett hvor man bor i landet. Helsemyndighetene har derfor bestemt å legge om ordningen slik at midlene vil disponeres i det ordinære behandlingstilbudet.

Ikke utslag på sykmeldinger

«Raskere tilbake»-ordningen har finansiert ulike prosjekter i spesialisthelsetjenesten siden 2007. Evalueringer av ordningen har ikke klart å vise et samlet utslag på det totale sykefraværet, men det finnes mange eksempler på enkelttiltak som har vist gode resultater.

– Prosjektformen har skapt engasjement og bidratt til utvikling av nye konsepter og samarbeidsformer, kommenterer Lund.

Han understreker at spesialisthelsetjenesten fortsatt skal ha tilbud til de pasientene som tidligere har vært aktuelle for et raskere-tilbake-tilbud – og at disse pasientene skal henvises til spesialisthelsetjenesten på lik linje med andre pasientgrupper.

For å bevare kontinuiteten i tilbudene er RHF-ene bedt om å videreføre kjøp av helsetjenester knyttet til Raskere tilbake-midler på samme nivå i år som i fjor samt å vurdere mulighetene for forlengelse av avtaler der det er aktuelt.

– Det vil innebære at pasientene som henvises vil bli rettighetsvurdert på samme måte som alle andre, og på den måten omfattes av de gjeldende prioriteringsprinsipper. Det vil bidra til mer likeverdige pasienttilbud, i tråd med de avklaringer som nylig ble gjort om prioritering.

Det forutsetter at gode tilbud til store grupper sykmeldte videreføres.

Psykiske helse og muskel/skjelett

På oppdrag fra HOD leverte de regionale helseforetakene (RHF-ene) våren 2017 en gjennomgang av Raskere- tilbake ordningen med anbefalinger om videreføring.

RHF-ene anbefalte å videreføre tverrfaglige, kunnskapsbaserte og arbeidsrettede behandlingstilbud for personer med angst og depresjon og for personer med muskel- og skjelettlidelser.

Raskere tilbake-tilbud har de siste årene vært rettet spesielt mot disse pasientgruppene, som også står for en stor andel av sykefraværet og antallet uføretrygdede.

Du kan lese mer om saken på dagensmedisin.no.