(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Norske leger sykemelder lettere

Leger i Norge, Danmark og Frankrike gir lettere sykemeldinger enn sine svenske og nederlandske kolleger, viser en ny studie. Fastlegenes forhold til pasienten kan være én forklaring.

Publisert

I en nylig publisert rapport kommer det fram at leger i Nederland og Sverige er mer tilbakeholdne med å skrive ut sykemeldinger enn leger i Frankrike, Danmark og Norge, melder NRK.

Ved hjelp av skuespillere som fremfører ekte pasienthistorier på video, har leger i fem ulike land tatt stilling til flere eksempler på sykehistorier fra pasienter.

Målet har vært å undersøke hvordan arbeidsevnen til pasienter med medisinsk uforklarte plager vurderes i henholdsvis Norge, Danmark, Sverige, Nederland og Frankrike.

– Tallene sier at det er omtrent halvparten så sannsynlig at de ville blitt sykemeldt i Sverige og Nederland, som i Norge, Danmark og Frankrike, sier mannen som har ledet studien, professor og fastlege Erik Werner, til NRK.

Banebrytende studie

En slik studie har aldri blitt gjennomført før, og det trengs mer forskning for å slå fast at norske, danske og franske leger jevnt over er mer tilbøyelige til å gi sykemelding enn leger i Sverige og Nederland.

Werner understreker også at vurderingene til de norske legene som deltok i studien «langt på vei er sammenfallende med vurderingene til legene i de andre landene».

– Men at det likevel er sikre og statistiske forskjeller på den måten at leger som sykemelder i Sverige og Nederland, generelt sett er strengere i sine vurderinger enn i Norge, Danmark og Frankrike, sier han. I Norge står fastlegene for rundt 80 prosent av sykemeldingene.

Økonomi og lojalitet

Hva kan forklare forskjellene? Studien trekker fram noen mulige årsaker:

Lojalitet: I Nederland har de et helt annet system enn i de andre landene. Der er det ikke pasientens allmennlege, men arbeidsmedisinere ansatt av forsikringsselskaper eller arbeidsgiver som avgjør sykemelding. Det kan gjøre at deres lojalitet er til arbeidsgiver og trygdekassen fremfor pasienten.

Retningslinjer: Både Nederland og Sverige skiller seg ut ved at de i lengre tid har hatt retningslinjer for sykemelding som også gjelder pasienter med medisinsk uforklarte plager. Det kan ha bidratt til å styrke legenes kunnskap om arbeidsevnen til denne gruppen.

Økonomi: I både Nederland og Sverige har legene fastlønn, mens legene i Norge, Danmark og Frankrike er selvstendig næringsdrivende. Studien viser til norsk forskning fra 2005 som antyder at legene delvis føler seg økonomisk avhengige av sine pasienter, og at det kan påvirke «portvokter-rollen» når det kommer til sykemeldinger.

Tilknytning: Norske fastleger følger pasienten over tid og blir godt kjent. Dette kan også gjøre det vanskeligere for legen å si nei til en pasient som ønsker sykemelding.

Werner, som selv er fastlege, mener god og langvarig kjennskap til pasienten først og fremst er en styrke ved det norske systemet.

– Men det kan føre til bindinger som gjør det vanskeligere å la være å sykemelde når pasienten ber om det.

– Fører tilknytningen da til at legene skriver ut sykemelding for lett?

– Man kan se det slik, men mange vil nok også se det på slik at legene kjenner pasientene bedre i Norge enn i mange andre land, og sånn sett har et bredere grunnlag. Det er ikke dermed sagt at det er riktigere slik som legene i Nederland og Sverige gjør det, det er en helt annen diskusjon.

Frykter pasienter blir skjøvet ut i intet

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 6,2 prosent av norske arbeidstakere er sykemeldt, og det er et uttalt politisk mål at det tallet bør ned.

– Dersom formålet er å redusere sykefraværet, så kan det være et poeng å innføre en modell mer lik den i Sverige og Nederland. Men man må samtidig vurdere om forskjellene er så store at det et lønnsomt å gjøre det, og om det gir riktigere vurderinger av sykepengetilfellene. Det er jeg ikke helt sikker på, sier Werner.

Han er ikke overbevist om at samfunnet har noe å tjene på at norske leger blir strengere.

– Hadde det vært så enkelt at man dermed visste at disse menneskene ville forbli yrkesaktive, så er det for så vidt greit, men det vet vi ikke. De kan likså gjerne skyves ut av velferdsordningene og ut i intet, og skape større forskjeller mellom menneskene, sier fastlegen og forskeren.

(nrk.no)