Kraftig økning i sykefraværet

Det totale sykefraværet i 1. kvartal i år har økt med 10,5 prosent sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Koronapandemien og smitteverntiltakene har ført til en kraftig vekst for diagnoser knyttet til luftveislidelser.

Publisert

Det totale sykefraværet er på 7,3 prosent i 1. kvartal 2020, melder Nav. Det egenmeldte er 1,2 prosent og det legemeldte er 6,1 prosent. I forhold til 1. kvartal i fjor har det vært en økning på 5,9 prosent i det egenmeldte fraværet, og det legemeldte fraværet økte med 11,4 prosent.

Koronaeffekten

– Som forventet, har koronaepidemien hatt stor effekt på sykefraværet. Det har vært en kraftig økning i antall tilfeller med luftveislidelser, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det korrigert for sesongvariasjoner som skyldes blant annet influensa, korona og bevegelige helligdager. Det sesongkorrigerte sykefraværet er stabilt (6,4 prosent) og har bare økt med 0,9 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2019.

– Det sesongjusterte sykefraværet justerer vekk mye av økningen vi har hatt i luftveislidelser som skyldes koronaepidemien denne vinteren. Det er først når vi sammenligner med forrige vinter, at vi ser det store utslaget epidemien har gitt, sier Vågeng.

Sykefraværet økte i mars

Økningen i sykefraværet skyldes i all hovedsak koronautbruddet. I januar og februar var det legemeldte sykefraværet omtrent på samme nivå som i fjor, med en relativ mild influensasesong. I begynnelsen av mars, da de første tilfellene av covid-19 ble oppdaget i Norge, begynte antallet nye sykefraværstilfeller sakte å øke.

– Da myndighetene besluttet å stenge ned deler av samfunnet for å få kontroll på utbruddet, steg antall tilfeller dramatisk. Alle med luftveissymptomer ble oppfordret til å holde seg hjemme, og alle som var hadde vært i kontakt med koronasmittede fikk karantene. Dette gjenspeiles også i diagnosebruken, sier Vågeng.

Det er typiske luftveisdiagnoser som står for store deler av økningen. Korona-diagnosen, hoste, forkjølelse og ulike former for karantenediagnoser er mye brukt.

Sykefraværet blant menn/yngste økte mest

Det er menn under 30 år som har den kraftigste økningen i sykefraværet (+25 prosent), og koronarelaterte diagnoser står for omtrent hele økningen i sykefraværet. For menn i 30-årene økte sykefraværet med omtrent 18 prosent, og der sto koronarelaterte diagnoser for omtrent 70 prosent av økningen. For de eldre aldersgruppene var økningen på rundt 10 prosent.

For kvinner økte også sykefraværet mest for de yngste. For kvinner under 30 år økte sykefraværet med 12 prosent, og koronarelaterte diagnoser sto for omtrent 70 prosent av økningen. I de andre aldersgruppene var økningen på mellom sju og ni prosent

Sterk økning i bygg og anlegg

I bygg- og anleggsbransjen har sykefraværet økt med 20 prosent. Koronarelaterte diagnoser står for omtrent 60 prosent av de tapte dagsverkene. Varehandel og forretningsmessig tjenesteyting har begge en økning på over 18 prosent. Dette er næringer som ble hardt rammet av myndighetenes nedstenging, og med mange unge arbeidstakere. Her utgjør koronarelaterte diagnoser omtrent 75 prosent av de tapte dagsverkene.

Næringer som i liten grad har blitt påvirket av koronaepidemien er olje- og gassutvinning hvor sykefraværet steg med knappe 1,2 prosent. I finansiering- og forsikringsvirksomhet (+ 4,0 prosent) og elektrisitet, vann og renovasjon (+ 4,1 prosent) steg også sykefraværet lite. Dette er næringer som i stor grad kunne gå over til hjemmekontor.

(nav.no)