Hjernen bestemmer hvor stresset du blir

For første gang har forskning vist at man fysisk kan se hvorfor noen personer håndterer stress bedre enn andre, melder forskning.no. I hjernen har vi hippocampus, en tre til fire centimeter lang, pølseformet struktur som ligger i tinninglappen.

Hippocampusen er i utgangspunktet ansvarlig for danning av nye minner, men forskning fra UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Umeå viser at størrelsen på hippocampusen kan bestemme hvor sårbar du er for stress, og dermed også angst og depresjon.

– Det vi fant, var at de som har høyt stressnivå har en mindre hippocampus enn de som har lavt stressnivå, forteller professor Jan Bergdahl til forskning.no.

Artikkelen hans ble nylig publisert i tidsskriftet Cerebral Cortex, Oxford Journal.

Størrelsen som teller

Ifølge Bergdahl er oppdagelsen av forbindelsen mellom stressnivå og størrelse på hippocampus helt ny. Hans forskningsprosjekt fulgte 111 vanlige mennesker i 15 år for å måle deres stressnivå. De siste fem årene tok forskerne i tillegg MRI-scanning av hjernen til forsøkspersonene, der de tydelig så forbindelsen mellom størrelsen på hippocampusen og stressnivå. Personer med stor hippocampus hadde lavere stressnivå.

Sårbarhet for stress

Størrelsen på hippocampusen kan være medfødt, så dermed kan du allerede fra fødselen være mer sårbar for stress.

– Men sårbarheten er også et samspill mellom arv og miljø.

Selv om noen mener at kvinner har et høyere stressnivå enn menn, kunne ikke Bergdahl og hans forskerteam se kjønnsmessige størrelsesforskjeller på hippocampusen.

Sårbarhet for stress er knyttet til den delen av hjernen som styrer minnet vårt. Derfor kan mye stress prege hukommelsen. Glemmer man mye, blir man igjen mer stresset, og mye stress over tid er en trigger til angst og depresjon.

– Det er ikke stress, men opplevelsen av stress som avgjør om det er belastende eller skadelig for oss, sier Bergdahl.

Motgang gir styrke

Men ikke fortvil dersom du skulle ha en liten hippocampus – for selv om du er mer sårbar for stress, kan du lære å mestre bedre krevende situasjoner.

Professor i psykologi Oddgeir Friborg ved UiT, tok doktorgrad i psykologisk motstandskraft med fokus på faktorer som beskytter og fremmer mental helse. Han har sett på hvorfor noen personer mestrer livskriser bedre enn andre, og han mener motgang gir styrke.

– Det viktigste er trolig forhistorien din, særlig din mestringshistorie. Har du opplevd å mestre vanskeligheter eller taklet utfordringer tidligere, er det å forvente at du klarer det igjen. Har du kommet deg gjennom et krevende utdanningsløp, for eksempel? Har du taklet et tap?

– Å lære å takle problemer, er en forutsetning for å bli psykisk sterkere. Det gir en slags vaksineeffekt: Uten eksponering for noe potensielt truende eller skadelig utvikles ingen immunitet, sa Friborg til VG for noen år siden.

Han mener litt stress er sunt, også for barn. Vi skal ikke skjerme ungene for stress i hverdagen.

– Alle trenger å oppleve stress. Det er da man lærer å løse utfordringer, man øker sin kunnskap og tilegner seg nye ferdigheter. Også barn bør få oppleve stress, sa Friborg i et intervju med UiT i 2010.

(forskning.no)