Kvinner har de tyngste jobbene

Forskerne Åsmund Hermansen og Espen Dahl ved Oslo Met har sett omfanget av ulike typer fysiske og psykiske belastninger i ulike yrker, basert på svarene fra nærmere 44.000 respondenter som har deltatt i fem av levekårsundersøkelsene som omhandler arbeidsmiljø fra Statistisk sentralbyrå.

– Det nye med disse studiene er at vi for første gang kan benytte informasjon om arbeidsmiljøet i ulike yrker i analyser av registerdata, og dermed undersøke betydningen av arbeidsmiljø for alle sysselsatte i Norge, sier forsker Åsmund Hermansen i en pressemelding fra Oslo Met.

I de aller tyngste yrkene – der hvor man opplever både fysiske og psykiske belastninger – fant forskerne nesten bare kvinner.

Vi snakker om yrker som sykepleiere, hushjelper og renholdere.

Tunge løft, høye krav, lite kontroll

– Det er yrkesgrupper der man går og står mye i løpet av en dag. Det er tunge løft, høye jobbkrav og lite kontroll over hvordan arbeidsoppgavene utføres, sier Espen Dahl. 

I disse jobbene er det høye krav til utførelse og effektivitet, samtidig som de ansatte har liten mulighet til å bestemme hvordan tiden skal disponeres. 

– En hypotese fra 1970-tallet sier at dersom du har høye krav på jobb og liten kontroll over arbeidssituasjonen, vil du utvikle sykdommer og sykefravær. Det er bekreftet i mange studier, sier Dahl. 

Kjønnede ytterpunkter

Seks til syv prosent av befolkningen står i hver sin ende av arbeidslivet når det kommer til belastning på jobben.

De fleste i befolkningen står altså et sted imellom, men i ytterpunktene er kjønnene svært ulikt representert. 

– Yrkene som er minst fysisk krevende og hvor kravene er lave og kontrollen er høy, er typisk akademikeryrker. I yrkene med aller mest belastning finner vi for eksempel renholdere og sykepleier. Her er det også en klar kjønnsdeling, sier Hermansen. 

Blant minst fysisk krevende yrkene med lavest jobbkrav og høyest grad av kontroll over arbeidsoppgavene sine, som forskerne kaller «kremjobbene», er 9 av 10 var menn. 

– I den andre enden av arbeidsmarkedet, der de fysiske belastningene er høye, det er høye jobbkrav og lite kontroll over egne arbeidsoppgaver, er det motsatt. Her finner vi at åtte av ti er kvinner, sier Hermansen. 

Psykososial og fysisk belastning

For menn handler belastning i jobben i stor grad om fysisk belastning. For kvinnene i disse yrkene er det både fysisk belastning, høye krav til utførelse og lite kontroll over hvordan oppgavene skal utføres. 

– For kvinnene er det altså dobbelt opp. I yrkene som sykepleier og renholdere er den psykososial belastning stor, i tillegg til den fysiske, sier Hermansen.

De med høye jobbkrav og lite kontroll har høyere sannsynlighet for langtidssykefravær, i tillegg til søvnproblemer, angstsymptomer og depresjon. Og dette gjelder både for kvinner og menn.

– Mange menn har tunge fysiske belastninger i arbeidshverdagen sin, mens kvinnene i de mest belastede yrkene både har fysiske belastninger og høye krav og lite kontroll, sier Hermansen.