Hva gjør du hvis en kollega blir mobbet?

Næringslivspsykologene Eva Gemzøe Mikkelsen og Tine Ravn Holmegaard har i samarbeid med forskere fra Københavns Universitet kommet fram til seks typiske måter vi reagerer på når vi er vitne til at andre blir mobbet. Det er forskning.no som skriver dette.

De seks vitnetypene skal brukes i arbeidet med å løse konflikter på ni bedrifter i Danmark og er en del av kampanjen Grib inn mot mobbing.

­– Noen støtter den som blir mobbet, men andre er passive. Det beste er å gripe inn når man opplever at noen blir mobbet, sier Annie Høgh.

Hun er professor i psykologi ved Københavns Universitet og en av forskerne på prosjektet.

­­­– Når vi forholder oss til hvordan vi handler når ser til mobbing, blir vi mer bevisst på oss selv. Det gjør oss bedre i stand til å gripe inn overfor mobbing, utdyper Eva Gemzøe Mikkelsen.

De seks vitnetypene

Så hvordan reagerer du når andre rundt deg blir mobbet?

1. Kulestøperen

Du er den som setter i gang mobbingen ved for eksempel å invitere alle kollegaene dine til fredagspils hos deg, bortsett fra én som du ikke liker.

2. Assistenten

Du er medløperen som støtter kulestøperen i at den ene ikke bør inviteres, og at det ikke er noe å ha dårlig samvittighet for.

3. Den passive

Du dropper fredagspilsen fordi du synes det er rart at den ene kollegaen ikke er invitert, men sier ikke noe til de andre om hva du føler.

4. Sympatisøren

Du synes at det er synd for den ene kollegaen at han eller hun ikke får være med, så du tar henne til side og sier at de andre går for langt, og at du forstår at hun blir sint eller lei seg. Du sier ingenting til kulestøperen eller assistenten.

5. Forsvareren

Du fråder av raseri over at en kollega blir behandlet så dårlig, og du sier umiddelbart til kulestøperen at det er elendig oppførsel, mens kollegaen det gjelder står i bakgrunnen og ser på.

6. Mekleren

Du finner deg ikke i at en kollega blir utelukket fra fellesskapet. Når du hører at Kulestøperen og Assistenten har planer om å arrangere fredagspils uten ham eller henne, går du til dem og sier at du synes det er dumt at den ene kollegaen ikke er invitert. Du sier også at du mener de bør sette seg ned sammen og snakke om spenningene dem imellom.

Det beste vitnet

Rapporten er inspirert av australsk forskning fra Murdoch og Edith Cowan University. Denne forskningen viser at vitner til mobbing plasserer seg mellom to ytterpunkter: Om man er aktiv eller passiv i mobbingen som foregår.

Rapporten fastslår at den beste måten å handle på når du opplever at en kollega blir mobbet, er å være den nøytrale mekleren. Den som går inn i konflikten uten nødvendigvis å ta side.

– Vitnene er et viktig redskap for å unngå utvikling av mobbing, fordi de er tredjeparten som kan gå inn og løfte en konflikt ut av den personlige krigen og arbeide med de motsetningene som utløste konflikten, sier Charlotte Bloch ved Sociologisk Institut ved Københavns Universitet, i rapporten Fri for mobbing.

Kan være vanskelig å gjøre noe

– Men hvorfor gjør vi ikke noe hver gang vi ser andre bli mobbet?

– I en ideell verden blander folk seg, men det er langt fra alltid tilfelle. Jeg mener at det er en tendens til at vi er passive, og ikke vil inn i orkanens øye når noen krangler.

– Det gjør samtidig at vi kanskje ikke ser hva som foregår, sier Åse Høgsbro Lading.

Hun er førsteamanuensis og forsker i Arbeidsliv og Pedagogikk ved Roskilde Universitet.

Lading har ikke deltatt i arbeidet med rapporten, men er enig med Annie Høgh i at frykten for selv å ende som offer for mobbing overvelder oss og gjør oss passive.

– Derfor er det dessverre ikke den nøytrale megleren vi ser mest av, sier hun.

Press på jobben gir mobbekultur

Åse Høgsbro Lading forklarer at mobbing ikke bare handler om enkelte personer som irriterer hverandre.

– Det kommer ofte som et resultat av en negativ kultur på jobben, der medarbeidere får ut misnøyen sin ved å baksnakke og mobbe personer som kanskje er litt annerledes enn andre.

– I stedet for å vende misnøyen innover eller mot mengden og organiseringen av oppgavene, vender arbeidstakeren den mot andre.

Lading mener at vi har en tendens til å gå langt for å oppnå suksess og anerkjennelse på arbeidsplassen vår.

– Vi har jo denne nye organisasjonskulturen hvor det handler om å være sterk, gå forrest og ikke være sutrete.

– Det sterke presset om å være en suksess gjør at folk oppfører seg mindre ordentlig overfor hverandre. Derfor bør man være oppmerksom på seg selv, hvorfor man er sint og få det sagt høyt, sier Lading.

(forskning.no)