Norge er på innsamlingstoppen når det gjelder brukte elektriske duppeditter. I fjor leverte vi inn over 60 tusen tonn, og det gjør at stadig mindre miljøgifter kommer på avveie.
Det ble satt ny rekord i innsamlet mengde EE-avfall i 2014, i alt ble over 61 600 tonn samlet inn gjennom EE-returselskapet Renas, opplyser selskapet i en pressemelding. Nylig kunne også returselskapet registrere medlemsbedrift nummer 3000. Over 200 nye bedrifter, importører og produsenter av elektriske og elektroniske produkter, valgte dette returselskapet i 2014.
– Jo flere bedrifter som er med i denne miljødugnaden, jo mer beskyttes naturen fra skadelige stoffer. Våre resultater de siste 15 årene viser at alle monner drar, spesielt når næringslivet drar sammen, sier adm. direktør Bjørn Arild Thon i Renas.
Blir nye produkter
Hele 94 prosent av alt EE-avfallet som selskapet samler inn gjenvinnes, enten til nye produkter eller energi. Om lag 60 prosent av alt EE-avfallet som samles inn er jern. Det kan støpes om flere ganger og brukes som blant annet armering i bygg, tunneler, betongkonstruksjoner og broer.
Gjenvinningen sparer også miljøet for CO2-utslipp. Et eksempel er resirkulering av aluminium. Å gjenvinne aluminium til nye produkter krever bare fem prosent av den energien som ble brukt ved førstegangs fremstilling av metallet. Gjenvunnet aluminium kan bli til alt fra vaffeljern til bildeler og hagebenker.
Alle kan delta
Nesten alle produkter som trenger strøm for å virke, inneholder miljøgifter. Elektriske og elektroniske produkter skal ikke kastes sammen med annet avfall, men leveres til gjenvinning hos forhandler eller på nærmeste gjenbruksstasjon slik at miljøgifter kan fjernes og materialene gjenvinnes.
– Vanlige norske husholdninger har stadig flere elektroniske produkter. Derfor blir det enda viktigere å sørge for at de produktene som ikke lenger virker eller er utdatert, havner til riktig håndtering, forklarer Thon.
Ingen er så flinke som nordmenn til å samle inn elektronisk og elektrisk avfall, såkalt EE-avfall.
Det nytter
Bjørn Arild Thon. (Foto: Renas)
Målinger viser at konsentrasjonen av det farlige stoffet PCB i isbjørn har gått ned mellom 50-60 prosent fra 1998 – 2008. Forskere har også sett at konsentrasjonen av en rekke miljøgifter hos menn i Tromsø har gått ned.
– Dette er inspirerende tall og viser at det vi gjør nytter og har en effekt. Vi blir stadig bedre, men må fortsette vår innsats for å hindre at giftstoffene når vår flotte natur, sier Bjørn Arild Thon i Renas.
