Arbeidstilsynet har vind i seilene for tiden. For det første foreslår regjeringen i statsbudsjettet for neste år å styrke etaten med ti millioner kroner. For det andre forslår den samme regjeringen at brudd på arbeidsmiljøloven skal straffes strengere. Ti millioner ekstra vil bidra til å gi tilsynet slagkraft, mener nytiltrådt arbeidsminister Anniken Huitfeldt.
Arbeidsministeren legger til at selv om det er virksomhetene selv som har ansvaret for at kravene i lovverket blir fulgt – noe hun har rett i – er også tilsynsmyndighetenes håndheving av regelverket viktig. De ti millionene skal sørge for at etaten kan gjennomføre flere og bedre tilsyn i norsk arbeidsliv.
Tøffere strafferammer og inndragning av overskudd er blant forslagene som vurderes for de som bryter arbeidsmiljøloven. Loven bør strammes inn blant annet fordi man ønsker å sikre at utenlandske arbeidstakere får samme lønns- og arbeidsvilkår som norske. Sagt på en annen måte: Myndighetene vil skjerpe kampen mot sosial dumping.
Det kan også bli aktuelt å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å bruke gebyrer som sanksjonsmiddel, særlig overfor bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven og andre arbeidsmiljøbestemmelser gang på gang.
Arbeidsmiljøloven er tilsynets bibel. Den står sterkt blant nordmenn, skal vi tro det årlige Arbeidslivsbarometeret: Bare én av fem ønsker at loven skal mykes opp. Også blant folk i ledende stillinger er det et flertall på over 55 prosent som ønsker at loven skal være som den er i dag.
Oppsummert forteller dette oss at Arbeidstilsynet nå skulle være godt rustet for å møte de fremtidige utfordringene ute på arbeidsplassene. Etaten har både de nødvendige ressursene og den nødvendige legitimiteten i regelverket.
Vi ser med spenning fram til et handlekraftig og effektivt arbeidstilsyn i årene som kommer.
