tids-engel-cb583078
Det grå grenselandet
De færreste verneombud er skikkelig skolert for å møte utfordringene i vårt moderne arbeidsliv. Hvordan skal verneombudet kunne følge med i det psykososiale arbeidsmiljøet når halve arbeidsstokken til enhver tid er ute på oppdrag? Hvem påser at arbeidstidsbestemmelsene overholdes når vi er på reise?
Legger vi igjen mobiltelefonen på jobben når vi går for dagen, eller er vi tilgjengelige på mobil og e-post etter arbeidstid?
Blir vi kompensert for det?
Hvis vi synes den evige tilgjengeligheten er en uting, føler vi oss trygge nok i jobben til å si fra?
Hva med alle som iblant jobber hjemmefra? Hvem hjelper våre medarbeidere med å sette grenser mellom arbeidsliv og familieliv?
Og hva med det fysiske arbeidsmiljøet på hjemmekontoret, som inneklima, brannsikkerhet, belysning og ergonomi?
I vårt moderne arbeidsliv er det nødvendig å stille slike spørsmål på arbeidsplassen. Men som verneombud er det ikke lett å forholde seg til dem, særlig ikke når mye av grunnopplæringen henger igjen i gårsdagens tenkning omkring fysiske utfordringer som vernesko og hørselsvern.
Den største utfordringen er likevel at verden ikke er svart og hvit, slik den iblant kan være i fysiske arbeidsmiljøspørsmål:
Er det en risiko for at du kan få fallende gjenstander i topplokket, skal du bruke vernehjelm. Er støyen over visse grenseverdier, skal du bruke hørselsvern. For psykososiale spørsmål er det derimot vrient å finne klare fasitsvar.
For et verneombud vil det være vanskelig å gå inn i enkeltsaker som er relatert til det psykososiale.
Et verneombud bør først og fremst ta initiativ til at disse problemstillingene blir diskutert på arbeidsplassen.
Snakk med de ansatte, og dann deg et bilde av hvor skoen eventuelt trykker. Deretter tar du initiativ til å diskutere disse utfordringene, enten med leder eller i plenum. Og sørg for at spørsmålene blir satt på agendaen, jevnlig.
Med vennlig hilsen
Trond Erik Hillestad, journalist i HMSmagasinet