Sitter du godt på jobben?

Temaet i siste nummeret av HMS-magasinet er ergonomi, og det kan være på sin plass med noen gode råd og tips om dette etter at sommerferien allerede er historie. Etter et kjærkomment avbrekk i rutinene er tiden kommet for å synke ned i arbeidsstolen igjen og ta fatt på alle oppgavene som skal i boks før året er omme.

Hvordan ser stolen din ut?

Men hvordan ser den ut, den stolen du synker ned i? Og hvem har valgt ut nettopp denne stolen for deg? Har du gjort det selv, er det en pågående selger som har sørget for det, uten å ofre god ergonomi en eneste tanke?

Er dette sjefens bord, unnskyld: stol, fordi sjefen er opptatt av fancy design, og dermed heller ikke har tenkt noe videre over at folk faktisk skal sitte i denne saken?

30-40 prosent av mennene og 10-30 prosent av kvinnene i Norge har stillesittende arbeid, ifølge offentlige statistikker. Men: Et vanlig syn som møter ergonomirådgivere ute i felten er feilkjøp, halvveisløsninger og lappverk, feilplasseringer og feilbruk av ergonomiske produkter, skriver Camilla Lindblad fra Ergonomikonsulentene inne i dette bladet.

Ergonomisk et honnørord?

Ergonomisk er blitt et honnørord som misbrukes i salgsøyemed, og leverandøren er opptatt av volum og vekst. Raske løsninger tilbys av selgere uten dybdekunnskap, til ledere som er prisgitt den hjelp de har klart å oppdrive. Ingen har kvalitetssikret at produktet passer til personen, til pc-programmet eller pulten.

Du finner ikke helt ut hva som er feil heller, for hver enkelt ting kan være utmerket nok i seg selv. Alle mulighetene produktene har, er ikke oppdaget, for du har aldri fått noen veiledning eller hjelp, og du har ikke hatt tid til å utforske det.

Penger ut av vinduet, kort og godt? Mye tyder på det ja, men pengesløseriet er ikke det verste: I løpet av livet får omkring 80 prosent av oss plager med ryggen, og til enhver tid er 15-20 prosent av befolkningen rammet.

De yngste har det verst

Og du må ikke tro at det er de eldre sliterne som har det verst. Tvert imot er det den yngre garde, de unge arbeidstakerne mellom 17 og 30 år, med andre ord datagenerasjonen, som er mest utsatt.

Nå kan vi begynne å regne på kostnader: Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager koster det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter, ifølge offentlig kilder.

Vi trenger utvilsomt mer kunnskap om hvordan vi skal behandle muskel- og skjelettplager. Det vil spare mange mennesker for store lidelser, og samfunnet for store summer, ikke minst i form av sykemeldinger.

Men begynne gjerne med deg selv og det nære: Sitter du godt på jobben?

Med vennlig hilsen

Jan Tveita

Redaktør