Lærer ikke norsk på byggeplassen

Språkforsker Kamilla Kraft har i ett og et halvt år fulgt bygningsarbeiderne ute på byggeplasser for å finne ut av hvordan de løser språkproblemer, skriver forskning.no. For språk er et stort problem på norske byggeplasser. Mange av dem som jobber der, kan verken norsk eller engelsk. Det gir noen utfordringer i en jobb der både effektivitet og sikkerhet står sentralt.

Flerkulturelt arbeidsmiljø

Entreprenøren som Kraft har konsentrert seg om, hadde fortrinnsvis norske, svenske og polske bygningsarbeidere i arbeid. Hun mener at entreprenøren og arbeiderne legger stor vekt på HMS. Nordmenn og svensker var stort sett fast ansatt. De fleste polske arbeiderne var midlertidig ansatt og rekruttert fra bemanningsselskaper. Flertallet kunne som regel verken snakke norsk eller engelsk.

Filmkamera på hjelmen

Kraft baserte studien sin først og fremst på observasjoner og intervjuer. Der hun ikke har fått mulighet til å observere på grunn av sikkerhetshensyn, har hun brukt filmkamera på en av arbeidernes hjelmer.

Systemet hindrer språklæring

– Entreprenøren mener det er viktig at norsk er arbeidsspråket, men at det må være systemer som sikrer at alle kommuniserer godt sammen. Systemet baserer seg på at alle de polske arbeiderne blir plassert i arbeidslag bare med andre polske. Det er én person som tar seg av kommunikasjonen med ledelsen for hele laget.

– Det fungerer bra både med hensyn til effektivitet og sikkerhet. Men systemet er et tveegget sverd. Det gjør at alle de andre på arbeidslaget har svært liten eller ingen mulighet for å lære seg norsk. Krav om språkforståelse gjør også at mange polske arbeidere blir satt til kun de enkleste oppgavene på byggeplassen og ikke får brukt kompetansen sin.

Lønner seg å lære norsk

De polske arbeiderne hadde jobbet i Norge i to-tre år. Noen ønsket å bosette seg i Norge, andre ville tilbake til Polen på sikt.

– Ettersom de var midlertidig ansatt, var ikke arbeidsgiver interessert i å investere i norskkurs for dem.

Det var likevel noen som hadde lært seg norsk på egen hånd på fritiden. Dette hadde krevd mye av dem. De hadde selv betalt for kurset og brukt det lille de hadde av fritid på dette, forteller Kraft.

Og det kan lønne seg. De som lærer seg språket, blir gull verdt for arbeidsgiver. Noen får ekstra lønn, men den største fordelen er at selv om de er midlertidig arbeidskraft, blir de så viktige at de blir innleid igjen og igjen. Og noen blir etter hvert fast ansatt.

Et viktig bindeledd

De som kan norsk, får en viktig posisjon på arbeidsplassen. De blir et bindeledd mellom resten av polakkene og de norske og svenske kollegene.

– Jeg fulgte spesielt en polsk arbeider som så vidt hadde begynt å lære seg norsk da jeg startet studien. Etter hvert som han lærte seg mer, fikk han mer og mer kontroll og ble en uformell lagbas på det polske arbeidslaget. Etter en tid ble han fast ansatt hos entreprenøren.

Språkforskeren fant ut at når de norske arbeidslederne henvendte seg til de polske arbeiderne, snakket de et veldig enkelt språk. Dette hindret dem også i å lære norsk. De kunne for eksempel si: «Du male der» og så peke på veggen.

– Hvis du snakker med et så forenklet språk, kan det oppleves nedverdigende for mottakeren. Det kan gi noen sosiale problemer. I tillegg er arbeidsplassen det viktigste stedet for språkopplæring for disse arbeiderne. Når de ikke lærer seg de enkleste norske ord, kommer de ikke videre.

Det er likevel veldig viktig å ikke snakke for fort og for komplisert på en arbeidsplass med så store språkutfordringer. Det er også viktig at det skapes en kultur for at det er tillatt å spørre en gang til hvis det er noe du ikke har oppfattet, mener Kraft. Hun opplevde at det var rom for det på den arbeidsplassen hun studerte.

Ikke integrerte

Selv om entreprenøren la vekt på å skape en fellesfølelse blant de ansatte, uansett nasjonalitet eller tilknytning, var noen arbeidere klare på at integrasjonen ikke var noen stor suksess.

– De norske og svenske arbeiderne var veldig opptatt av hvor like de var og at de polske var veldig annerledes enn dem. Det var ingen splittelse mellom gruppene, men det var heller ikke mye kontakt.

Kraft mener at i en bransje som er så transnasjonal og flerspråklig som bygg og anlegg, bør noen av arbeiderne, særlig de som fungerer som språkmeglere, få et tilrettelagt språktilbud.

Dette vil være en fordel for både det sosiale og det språklige miljøet på arbeidsplassen, tror hun.

(forskning.no)