Veilederen for varsling fra 2017 har som mål å gjøre det enklere for kommuneansatte å varsle om uregelmessigheter på arbeidsplassen. Her presenterer Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, den nye varslingsveilederen for kommunesektoren sammen med (t. h.) Tora Aasland, leder av Kommunesektorens etikkutvalg, og (t. v.) Bodil Sivertsen, rådmann i Sandnes kommune. (Foto: Jan Tveita)

Vi tror ikke varsling håndteres rettferdig

Halvparten av arbeidstakerne har ikke tillit til at arbeidsgiver håndterer varsling på en rettferdig måte.

Publisert

Kun sju prosent av arbeidstakerne svarer at de har svært stor tillit til arbeidsgivers håndtering av varsling, ifølge Arbeidstilsynet. Undersøkelsen om varsling ble utført blant 3955 arbeidsgivere og arbeidstakere i desember 2018. Undersøkelsen er gjennomført av Fafo på oppdrag fra Arbeidstilsynet.

- Nedslående tall

– Det er nedslående at halvparten av arbeidstakerne ikke har tillit til at arbeidsgiver håndterer varsling på en rettferdig måte. Tillit er en forutsetning for at arbeidstakere som opplever kritikkverdige forhold varsler, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Samtidig viser undersøkelsen at mindre enn halvparten av de spurte arbeidsgiverne vurderer habilitet, det vil si om de som skal behandle varselet, er upartisk eller uten interesser i saken.

– Vurdering av habilitet er en forutsetning for tillit og troverdighet til behandling av varslingssaker. Derfor er det urovekkende at så mange arbeidsgivere ikke gjør en habilitetsvurdering før de behandler et varsel, sier direktør i Arbeidstilsynet Trude Vollheim.

En av fem opplever gjengjeldelse

Omtrent halvparten av de som er vitne til kritikkverdige forhold, velger å varsle. Den viktigste grunnen til at arbeidstaker unnlater å varsle, er frykt for gjengjeldelse. I undersøkelsen oppgir 19 prosent av arbeidstakerne at de opplevde negative sanksjoner (gjengjeldelse) i etterkant av varslingen.

– Når bare halvparten varsler om kritikkverdige forhold, mister både samfunnet og virksomhetene muligheten til å rette opp lovbrudd eller andre kritikkverdige forhold. Når vi vet at den viktigste grunnen til å la være å varsle er frykt for konsekvensene, er det viktig at arbeidsgiver viser gjennom praksis at varsling er viktig, at arbeidstaker har en rett til å varsle og gjengjeldelse er forbudt, sier Vollheim.

Mange varslere blir ikke fulgt opp

Kun seks av ti arbeidsgivere undersøker hvordan det går med den som har varslet, viser Fafo-undersøkelsen. Arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta arbeidsmiljøet til den som varsler. Ved varsling har arbeidsgiver en plikt til å risikovurdere arbeidsmiljøsituasjonen for den som varsler og den det varsles på. For varsleren må arbeidsgiver spesielt være oppmerksom på faren for gjengjeldelse.

Flere har rutiner for intern varsling

Andelen arbeidstakere som oppgir at de har varslingsrutiner har økt de siste årene. I 2010 hadde 37 prosent av arbeidstakerne rutiner for intern varsling, og i 2016 hadde andelen økt til 47 prosent. Den ferske Fafo-undersøkelsen viser at 55 prosent av arbeidstakerne nå har rutiner for intern varsling. Forskningen til Fafo viser at rutiner for varsling er viktig for ytringskulturen på arbeidsplassen, for at ansatte skal kunne varsle på en forsvarlig måte, og for at ansatte opplever at det er aksept for å varsle. Rutiner for varsling er også et krav etter Arbeidsmiljøloven.

– Vi gleder oss over at det er en positiv utvikling i andelen som har rutiner for intern varsling. Men samtidig mangler fortsatt nesten halvparten av norske arbeidsplasser slike rutiner. Dette viser at mange arbeidsgivere må jobbe mer systematisk med rutiner og legge til rette for at det skal være trygt å varsle. De må sørge for at varsleren blir ivaretatt, og de må sørge for at det kritikkverdige forholdet blir håndtert på en god måte, sier Vollheim.

Kjenner bedre til varslingsbestemmelsene

Fafo-undersøkelsen viser at langt flere arbeidsgivere og arbeidstakere nå er kjent med bestemmelsene om varsling. I 2018 er det 73 prosent som er godt eller delvis kjent med bestemmelsene. Andelen som svarer at de ikke var kjent med bestemmelsene, er redusert fra 42 prosent i 2010 til 27 prosent i 2018.

Kjennskap til lovbestemmelsene er dårligst blant arbeidstakere i privat og best i statlig sektor.

Du kan lese hele Fafo-rapporten her.

(Arbeidstilsynet)

Powered by Labrador CMS