Omstillinger kan gi psykiske plager

En større andel av norske arbeidstakere vil trolig oppleve flere organisasjonsendringer på arbeidsplassen i løpet av sin karriere, melder stami.no. Tidligere internasjonale studier har antydet at så mange som to av tre større organisasjonsendringer ikke oppnår ønsket resultat, men er derimot ofte knyttet til lavere motivasjon blant ansatte, lavere produktivitet og lønnsomhet.

Påvirker ansattes psykiske helse

Årsakene til at organisasjonsendringer ikke leder til ønsket resultat er sammensatte, og ikke fullstendig kartlagt. En mulig medvirkende årsak kan være knyttet til effekten slike endringer har på ansattes psykiske helse.

STAMI har derfor i en nylig publisert studie undersøkt hvordan større organisatoriske endringer kan påvirke ansattes psykiske helse i tiden etter slike endringer på arbeidsplassen.

Mer angst og depresjoner

Forskerne bak studien har sett på effekten av endring på de ansattes psykiske helse to år etter at organisasjonsendringene fant sted. Videre undersøkte de effektene knyttet til både enkeltstående og gjentatte organisasjonsendringer. Organisasjonsendringer som blant annet omorganisering, nedbemanning og konkurranseutsetting ble undersøkt.

Lise Fløvik, doktorstipendiat ved STAMI, forklarer at resultatene viser at ansatte i bedrifter som hadde gjennomført større, enkeltstående organisatoriske endringer, oftere rapporterte symptomer på angst og depresjon med symptomer så fremtredende at de kan kvalifisere til en angst- eller depresjonsdiagnose.

– Dette kan inkludere symptomer som følelser av håpløshet, engstelse og utmattelse, forteller Fløvik.

I virksomheter der større organisatoriske endringer forekom gjentatte ganger, eller dersom flere distinkte endringer forekom samtidig, økte risikoen for å oppleve depressive symptomer hos de ansatte ytterligere.

Negative effekter over tid

Resultatene viste også at de negative effektene på de ansattes psykiske helse vedvarte i hele to år etter at organisasjonsendringen hadde funnet sted.

– De helsemessige påkjenningene av å gjennomgå store, organisatoriske endringer på arbeidsplassen synes altså å vedvare over lang tid, kommenterer Fløvik.

Videre tyder funnene på at visse arbeidsforhold og faktorer i arbeidsmiljøet, som for eksempel grad av kontroll over eget arbeid og grad av støtte fra leder og kollegaer, kan påvirke i hvilken grad ansatte utvikler depressive symptomer under og etter endringsprosesser på arbeidsplassen.

Kunnskapsbehov

Offentlige beregninger fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som totalt sett fører til størst produktivitetstap, sykefravær og arbeidsuførhet i Norge i dag. Samlet sett er psykiske lidelser også den mest kostnadskrevende av samtlige diagnosegrupper med en estimert årlig kostnad i Norge på 185 milliarder kroner. Halvparten er knyttet til indirekte kostnader som tap av verdiskapning og trygdeytelser.

– Kunnskap om hvordan ansattes psykiske helse kan bli påvirket av ulike forhold i arbeidslivet, slik som organisatoriske endringer, er et nødvendig første skritt for å kunne forebygge sykdom og fremme god helse og livskvalitet blant ansatte, understreker Fløvik.

Å ta vare på ansattes helse på arbeidsplassen er sentralt for å opprettholde det stabilt høye produktivitetsnivået som både kjennetegner og er et konkurransefortrinn ved det norske arbeidslivet.

Hvordan ansattes psykiske helse blir påvirket av stadig forekommende organisatoriske endringer, kan derfor påvirke både samfunnskostnader, virksomheters produktivitet og den enkelte ansatte. Funnene viser videre at organisasjoner og bedrifter som skal gjennomføre større organisatoriske endringer, burde ta særlig hensyn til behov for endring, type endringer, endringsfrekvens, samt arbeidsforhold- og miljø under endringsprosessen.

(stami.no)