Ikke mindre stillesitting på aktivitetsbaserte kontorer

Stadig flere kontorer sløyfer individuelle plasser. Aktivitetsbaserte kontorer er en slik type arbeidsplass, skriver forskning.se. Dette betyr at medarbeiderne velger arbeidssted ut fra arbeidsoppgaver. Arbeidsstasjonene er tilpasset etter arbeidsoppgavene, om de krever konsentrasjon og ro, eller om en gruppe ansatte skal samarbeide.

Skadelig stillesitting

Stillesitting er forbundet med alvorlig sykdomsrisiko, for eksempel for hjerte-/karsykdommer, diabetes og kreft. Fordi kontoransatte tilbringer mellom 60 og 80 prosent av arbeidstiden sittende i ro, har aktivitetsbaserte kontorer blitt betraktet som en mulighet til å få folk til å røre mer på seg. Men om de virkelig gjør det, har det hittil vært forsket lite på.

I tre år har derfor forskere ved Högskolan i Gävle fulgt med på hvordan ca. 500 ansatte i Trafikverket opplevde de første store kontorendringene som myndighetene har gjennomført flere steder i Sverige. Det gjelder overgangen fra cellekontorer og kontorlandskap til aktivitetsbaserte kontor.

Ved hjelp av spørreskjema fikk de ansatte svare på hvordan de hadde det, hvor fornøyd de var med ulike sider av arbeidsmiljøet, og hvordan de opplevde at de presterte. 110 ansatte fikk også gjennomføre konsentrasjonskrevende oppgaver i de ulike arbeidslokalene, samt bære skrittellere for å måle den fysiske aktiviteten.

Liten effekt på sittemønsteret

Konklusjonen var at kontorets utforming i det stor og hele hadde liten eller ingen effekt på sittemønsteret. Derimot økte tiden de ansatte rørte på seg på kontoret. Men bevegelsesmønsteret varierte mellom de fire ulike kontorene som hadde innført aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Uforandret helse

Forskerne kunne heller ikke se noen forandringer i det psykososiale arbeidsmiljøet eller i den generelle helsetilstanden, heller ikke når det gjalt søvn eller kroppslige plager etter overgangen til aktivitetsbaserte kontorer.

– Det kan jo hende at det tar lengre tid å se eventuelle forandringer når det gjelder søvn, helse og kroppsplager, men tolv måneder etter endringen kunne vi altså ikke oppdage noen endringer, sier prosjektleder Helena Jahncke.

Stillesonen best

Forskerne kunne se at de ansatte presterte betydelig bedre ved konsentrasjonskrevende arbeid dersom de kunne gå til et stillerom eller sitte i en stille sone, enn om de satt i en sone der alle kunne prate høyt sammen.

– Derfor er det viktig å få til soneinndelingen og at den blir tydelig for alle. Det må ikke bli slik at de som vil snakke sammen, blir sittende rett ved siden av en gruppe som skal konsentrere seg.

Et aspekt til som har betydning for produktiviteten, er hvordan du tar i bruk lokalene på det aktivitetsbaserte kontoret.

I samarbeid med den finske gjesteforskeren Annu Haapakangas har Jahncke sett nærmere på studien og fått fram at fire bytter eller mer mellom arbeidsstasjonene hver dag gjør at man blir mer produktiv, sammenliknet med at man ikke bytter kontortype i det hele tatt.

Tilby nok plasser

– Samtidig ser vi også at det er negativt jo flere minutter pr. dag man må lete etter en ledig arbeidsstasjon. På tre av fire kontorer så vi at produktiviteten gikk ned.

Det kan derfor være avgjørende å kunne tilby mange nok plasser, som stille avdelinger, kreative rom og sosiale flater, slik at man virkelig kan få til disse skiftene uten at det går på bekostning av arbeidstiden.

En ny måte å jobbe på

Helena Jahncke poengterer at det ikke bare er å forandre arbeidsmiljøet og tro at arbeidsmetodene forandrer seg automatisk. Trafikverket legger nå større vekt på først å gi støtte til å forandre arbeidsmåtene og deretter endre arbeidsmiljøet.

– Det kan være måten vi planlegger arbeidet på og i hvilken grad vi benytter smarte tekniske funksjoner for å lette jobben og gjøre den mer papirløs. Vi trenger kanskje nye løsninger og strategier, og den omstillingen skjer ikke over natten.

Over halvparten opplevde allerede etter tre måneder at de hadde forandret sin måte å jobbe på og kunne takle forstyrrelser i miljøet. Det kan dreie seg om hvordan vi planlegger arbeidsdagen og hvor vi velger å jobbe.

Mer positive med tiden

Forskerne så at deltakerne som hadde fått prøve et aktivitetsbasert kontor ble mer positivt innstilte til det, og andelen positive har økt. Fremdeles foretrekker likevel flere enn halvparten av medarbeiderne et cellekontor.

– De som kommer fra cellekontor, opplever en forverring av arbeidsmiljøet, med distraksjoner og forstyrrelser, og det blir en større omstilling for dem. Kommer du derimot fra et kontorlandskap så ser vi ingen forverring, kanskje fordi medarbeiderne kan velge andre arbeidsområder i stedet for at alle må sitte i samme rom.

Du kan lese hele studien på engelsk her.

(forskning.se)