Tor Arne Gangsø i KS presenterer den nye varslingsveilederen for kommunesektoren sammen med (t. h.) Tora Aasland, leder av Kommunesektorens etikkutvalg, og (t. v.) Bodil Sivertsen, rådmann i Sandnes kommune. (Foto: Jan Tveita)
Tor Arne Gangsø i KS presenterer den nye varslingsveilederen for kommunesektoren sammen med (t. h.) Tora Aasland, leder av Kommunesektorens etikkutvalg, og (t. v.) Bodil Sivertsen, rådmann i Sandnes kommune. (Foto: Jan Tveita)

Enklere å varsle i kommunene

En av fire kommuneansatte svarer at de risikerer å bli møtt med uvilje fra leder dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben. Nå skal en ny veileder gjøre det enklere og tryggere å varsle i kommunesektoren.

Publisert

– Den nye veilederen fra KS om ytringsfrihet og varsling støtter opp under kommunenes arbeid med å utvikle en god ytringskultur, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

Kommunalt ansatte bør ha spillerom til å ytre seg, også kritisk, om forhold i kommunen eller fylkeskommunen, heter det i veilederen, som også inneholder skjema for oppfølging av varsling.

De ansatte besitter viktig kunnskap som kan ha stor allmenn interesse. Kommuneledelsen har derfor det overordnede ansvaret for å sikre og tilrettelegge for gode ytringsbetingelser på arbeidsplassen, her har også tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte et ansvar.

Åpenhet gir legitimitet

Åpenhet, god håndtering av kritikk og varsling av kritikkverdige forhold er viktig for kommunale virksomheters legitimitet til å forvalte fellesskapets ressurser. I en virksomhet med god ytringskultur er det mindre behov for å ta i bruk de nye varslingsreglene som nylig trådte i kraft, heter det i en pressemelding fra KS.

Hva med sosiale medier?

Reglene om ansattes ytringsfrihet gjelder også i sosiale medier. I sosiale medier kan enkeltpersoner kommunisere og dele alt fra politiske synspunkter til private bilder. Også frustrasjon over arbeidsmiljøet, leder eller kollegaer deles ofte, og i svært mange tilfeller vil dette kunne betraktes som deling i det offentlige rom. Slike ytringer gir ofte arbeidsgiver mindre mulighet til å fremme motytringer eller korrigere fremsatte påstander. Den enkelte ansatte har her et ansvar for ikke å skade arbeidsgivers legitime interesser, heter det i veilederen, som tilføyer at det er viktig at varslingsrutinene er kjent av alle ansatte.

 Behov for gode varslingsregler i kommunene:

  • Én av fire kommunalt ansatte svarer at de risikerer å bli møtt med uvilje fra leder dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben.
  • Rundt halvparten av ledere og medarbeidere som svarte, mener også at det er uakseptabelt å benytte media til å kritisere kommunen de jobber i.
  • Rundt fire av ti mener at deres muligheter til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen offentlig, begrenses av deres overordnede.
  • En ganske stor andel varslinger gjelder psykososiale arbeidsmiljøproblemer som ofte kjennetegnes av subjektivitet og ulike oppfatninger.
  • En stor andel varslinger gjelder ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet.
  • Arbeidstakere med høyere utdannelse varsler mindre enn de med lavere utdannelse, og kvinner varsler mer enn menn.
  • Rundt én av fem har vært vitne til kritikkverdige forhold som burde vært stoppet, og fire av ti av disse varsler ikke, blant annet fordi de tror ubehagelighetene ville blitt for store.

(Fafo 2017:4 Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner, sitert fra varslingsveilederen til KS)