Verneombud-i-BA2
Verneombud-i-BA2

Styrk verneombudene i bygg og anlegg

Det er behov for et krafttak for å styrke verneombudenes rolle. Dette er konklusjonen etter at Fafo, på oppdrag fra LO, har foretatt en undersøkelse om verneombudenes rolle i bygge- og anleggsbransjen.

Publisert

Verneombudsrollen i bygg og anlegg bør styrkes. (Foto: Jan Tveita)

Undersøkelsen avdekker blant annet at språk og kulturelle forskjeller medfører risiko, og at opplæringsbehovet er stort, skriver LO på sine nettsider.

Verneombudene har en sentral rolle i virksomhetenes HMS-arbeid. Bygg- og anleggsbransjen ligger høyt på oversikten over arbeidsskadedødsfall. Dette var bakgrunnen for at LO satte i gang et forskningsprosjekt i regi av Fafo.

LO ville belyse:

" • Hvordan vernearbeidet er organisert på bygge- og anleggsplassene. • Om verneombudene involveres i ulike faser av bygge- og anleggsprosjektene.• Hvilken opplæring verneombudene får, og hvilke behov de har for ytterligere opplæring.

Bekymringsfull utvikling

Utgangspunktet er at verneombudet velges av de ansatte. Verneombudet kan også, under visse forutsetninger, utpekes av en eller flere fagforeninger. Dersom arbeidstakerne motsetter seg å velge verneombud, kan arbeidsgiver utpeke et verneombud som fungerer inntil det er valgt et verneombud etter de ordinære reglene. Undersøkelsen viser at én av fire verneombud er utpekt av ledelsen og at fire av ti verneombud er ansatt som bas, arbeidsleder eller prosjektleder. Dette er bekymringsfullt. Det er en overvekt av små virksomheter blant dem med verneombud utpekt av ledelsen, og det er virksomheter med under 50 ansatte som har flest verneombud som også er bas eller arbeidsleder. Det er høyere andel av verneombudene i anlegg enn i bygg som oppgir at de er utpekt av ledelsen.

For få vernerunder

En høy andel av verneombudene (41 prosent) bruker under to timer pr. uke på verneombudsoppgaver. Nær én av tre går vernerunder kvartalsvis eller sjeldnere. Det er ikke et objektivt riktig mål for omfang og hyppighet, men sett i forhold til utfordringene i bransjen, er dette bekymringsfylt lite.

Språkproblemer utgjør en sikkerhetsrisiko

38 prosent av verneombudene svarer at det er ganske eller svært vanskelig å kommunisere med østeuropeiske arbeidstakere. 17 prosent av verneombudene mener at språkproblemer ofte har medført farlige situasjoner på arbeidsplassen. Omfattende bruk av innleide og personer som var inne på prosjektet i svært korte perioder, utgjorde også en utfordring med tanke på HMS. Selv om det er utleier, i alle fall i virksomheter med mer enn ti ansatte, som har ansvar for å stille med verneombud for sine ansatte, svarer flertallet av verneombudene at de fungerer som verneombud også for innleide arbeidstakere.

For lite involvert i HMS-arbeidet

Verneombudene blir i for liten grad involvert i HMS-planleggingen av prosjektene. Det er tydelig behov for mer opplæring når 13 prosent av verneombudene sier at de kommer opp i situasjoner som er vanskelig å bedømme, selv om 31 prosent har benyttet sin rett til å stanse arbeid på grunn av fare for liv eller helse. Farlige situasjoner oppstår på grunn av samarbeidsproblemer mellom de ulike virksomhetene på bygge- og anleggsplassen.

Ønsker mer opplæring

Selv om flertallet har grunnkurs på 40 timer, har mer enn én av fire enten ikke tatt kurs, eller kurset har vært på mindre enn 20 timer. Bedriftsintern opplæring er kanskje ikke tilstrekkelig. Verneombudene hos den ene av de to hovedentreprenørene mener at det er behov både for generell opplæring og opplæring på spesifikke områder og særlig risikofylte arbeidsoperasjoner. Alle verneombudene har et klart ønske om mer opplæring og videreutdanning utover 40-timerskursene.

Dataene fra undersøkelsene tyder på at der virksomheten bygger opp et HMS-apparat med egne ansatte, legges det mindre vekt på verneombudsrollen. Hvorvidt dette er en styrking av HMS-arbeidet eller en omgåelse av regelverket bør sees nærmere på.

LOs vurdering

HMS-utfordringer i bygge- og anleggsbransjen på grunn av språk og kulturelle forskjeller må tas på alvor. Det viser ikke minst det høye antallet utenlandske arbeidstakere som omkommer på arbeid innenfor denne bransjen. Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor så mange verneombud er utpekt av ledelsen og at noen har funksjoner som gjør dem til en del av ledelsesstrukturen i virksomheten, men det er bekymringsfullt at det er slik. Verneombudene skal være arbeidstakernes talerør i virksomheten.

Vi vet heller ikke hvilke betydning økt bruk av egne HMS-ansvarlige i virksomheten har for utøvelsen av verneombudsrollen.

Når litt over halvparten av verneombudene mener de har behov for ytterligere opplæring, er det grunn til å kikke nærmere på det danske systemet der verneombudene med jevne mellomrom har krav på etterutdanning. Verneombudene som er intervjuet i Fafos undersøkelse, etterlyser særlig opplæring om langsiktige helseskader, endringer i lov og forskrifter, men også om psykososialt arbeidsmiljø og sikkerhetsrisiko.

Kravet til å ha verneombud er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Denne undersøkelsen viser at det er viktig å undersøke verneombudsrollen også i resten av norsk arbeidsliv og å styrke verneombudenes opplæring, heter det i nyhetsbrevet.

(lo.no)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uka! Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"