Slår et slag for naturlig lufting

Sett opp døra i en time, og halvparten av lufta med skadelige partikler luftes ut, ifølge en ny svensk studie, skriver forskning.se. Det er forskeren Abolfazl Hayati ved Högskolan i Gävle som kommer med denne påstanden. Han bruker en kirke som eksempel. I en kirke med mange mennesker og tente lys dannes partikler og karbondioksyd som må ut, da holder det ikke med naturlig trekk, det må luftes grundig.

Gjør døren høy

– Åpne et vindu og/eller kirkedørene i en times tid. Da luftes halvparten av innelufta ut, det betyr at du får inn 50 prosent frisk luft, i tillegg til at skadelige partikler forsvinner, sier Hayati.

Lufting og trekk

Hayati forsker på naturlig ventilasjon, spesielt i kulturhistoriske bygninger som kirker, der man ikke får lov til å installere mekanisk ventilasjon. Med naturlig ventilasjon menes både lufting og naturlig trekk.

– Her er den eneste muligheten naturlig trekk, som man kan komplettere med utlufting.

Ved naturlig ventilasjon handler det om vind og termikk. At det finnes vind eller en temperaturforskjell mellom inne og ute og som driver lufta inn i bygningen.

– Vinden er viktig i denne sammenhengen. Det må finnes vind eller en temperaturforskjell.

To måter å lufte på

Lufting kan skje på to forskjellige måter. Er det bare én åpning på den ene siden, kalles det ensidig lufting. Har du to åpninger, kan du benytte deg av gjennomtrekk, og da blir luftingen mye mer intensiv og effektiv.

Forskerne har funnet ut at ensidig lufting er ti ganger mer effektivt enn naturlig trekk, og gjennomtrekk er 15 ganger mer effektivt enn ensidig.

– Er det mange mennesker til stede i lokalet, og man vil lufte ut partiklene eller justere nivået av karbondioksyd, da er det nødvendig med ganske kort og intensiv lufting, og da er det bedre med gjennomtrekk.

Kunstskattene

Om vinteren er lufta tørrere, men om sommeren kommer det fuktig luft inn ved lufting.

– Da er det en risiko for at det dannes kondens på de kalde flatene, og malerier og møbler kan skades. Om vinteren derimot er utelufta tørrere, og da er faren for fuktskader mindre.

– Dette betyr at vi kan bruke gjennomtrekk og lufting mer om vinteren, men være mer forsiktig om sommeren.

Skoler og idrettshaller

Dersom vi ønsker å justere temperaturen for eksempel i en skole i et friminutt, eller i idrettshaller og industrihaller, så må vi la det stå åpent litt lenger.

– Varmen spares opp både i lufta og i vegger, gulv og tak, og derfor tar det litt lengre tid å utjevne temperaturen. Men tenker vi bare på luftkvalitet, holder det med kortere luftetid.

En prosent energitap

Mange tror at det kommer til å koste mye energi å lufte. Men bare én prosent energi går tapt, dersom du lufter ensidig i en kirke i en time hver uke hele året.

– Dette er ikke mye, og gevinsten er stor. Vi får friskere luft, vi får ut partikler fra levende lys, og vi bevarer kunst bedre. Så vi oppnår faktisk en hel del, sier Hayati.

Ut fra feltmålinger med sporgass og IR-fotografering, datasimuleringer og vindtunnelforsøk, har forskerne utviklet praktiske diagrammer som er lette å bruke.

– Ved hjelp av dem kan vi enkelt beregne når det er nødvendig å åpne vinduer og lufte, hvor mye energi som trengs og hvor mye luftkvaliteten kan forbedres.
Resultatene gjelder ikke bare kirker, men også eldre boliger bygd for naturlig trekk.

Første studien i verden

– Egentlig er dette første studie i verden med tanke på å utvikle skjema for vindens og termikkens betydning for å ventilere store bygg.

Hayati har selv vært ute i kirker og presentert resultatene. Prester og andre kirkeansatte ble svært glade for å få et verktøy for å finne ut av hvilke muligheter de har til å lufte, sier han.

(forskning.se)