Det virker helsefremmende å ha innflytelse over egen arbeidstid

Å kunne påvirke sin egen arbeidstid reduserer sykefravær, ulykker, muskel- og skjelettplager samt psykisk uhelse. Det gjør det også enklere å kombinere arbeid og fritid.

Publisert

Å arbeide uavhengig av tid og sted har blitt vanligere de siste årene, og koronaepidemien har satt fart på denne utviklingen, heter det i en pressemelding fra det finske arbeidsmiljøinstituttet (Arbetshälsoinstitutet). I Finland har andelen ansatte som regelmessig arbeider på distanse økt fra 16 til 28 prosent i løpet av de siste fem årene – altså allerede før COVID-19-pandemien.

Mer fleksibilitet

Større fleksibilitet knyttes til arbeidsdagens lengde eller arbeidsskiftets start og slutt. Det er lettere å bestemme når man vi ta pause i arbeidet, når du vil ta deg en fridag eller ferie. Det blir også enklere å få gjort unna private gjøremål ved siden av arbeidet.

Jobb og fritid

Balansen mellom jobb og fritid blir enklere å mestre, spesielt for kvinner.

– Større innflytelse på egen arbeidstid er en fin måte å forbedre arbeidsmiljøet på – forutsatt at det er mulig å få det til. Spesielt kvinner, eldre ansatte samt ansatte med redusert arbeidsevne har fordeler av dette, sier Constanze Leineweber, dosent ved universitetet i Stockholm.

En svensk undersøkelse viser at lav jobbinnflytelse skapte problemer med å få jobb og fritid til å balansere for kvinner, men ikke i samme grad for menn. Også ulykkestallet øker dersom innflytelsen på arbeidstiden er lav. Gode påvirkningsmuligheter reduserer dessuten problemer knyttet til den psykiske helsen og muskel- og skjelettplager.

Planlegging av skiftarbeid viktig

God planlegging av skiftarbeid reduserer sykefravær og fremmer trivsel, viser andre nordiske undersøkelser. At turnusarbeid settes opp gruppevis, betyr at de ansatte i større grad involveres i planleggingen av egen arbeidsturnus. Da kan arbeidsskiftene diskuteres og tilpasses de ansattes ønsker. Her kan man ta hensyn til lover og forskrifter, arbeidsplassens beskaffenhet og likestilling og rettferdighet for arbeidstakerne.

En annen svensk undersøkelse viste blant annet at korttidsfraværet på én til tre dager ble mindre på avdelinger som tok i bruk gruppeplanlegging av arbeidsturnusen. På avdelingene som fortsatte med tradisjonell turnusplanlegging, viste korttidsfraværet derimot en liten økning.

– Vi oppdaget også at jo lenger man hadde holdt på med gruppeplanlegging av turnusordninger, desto mer gikk korttidsfraværet ned, forteller Jarno Turunen, spesialrådgiver ved det finske Arbetshälsoinstitutet.

– Til tross for at endringene i de faktiske arbeidstidene var ganske små, opplevde arbeidstakerne at de hadde større påvirkningsmuligheter på arbeidstiden, konstaterer Kati Karhula, spesialforsker ved Arbetshälsoinstitutet.

Konklusjoner

  • De ansattes muligheter til å påvirke egen arbeidstid må bli bedre.
  • Gode påvirkningsmuligheter på arbeidstid og turnusplanlegging er en nyttig og praktisk måte å forbedre arbeidstakernes helse, trivsel og deltakelse i arbeidet på.
  • Anbefalingene om fleksibel arbeidstid må tilpasses de ansattes alder, kjønn, arbeidsevne og arbeidsoppgaver.
  • Det må iverksettes tiltak for arbeidstakere med spesielt dårlige påvirkningsmuligheter på egen arbeidstid for å gi dem et minimum av muligheter til å øve innflytelse på den.

(Pressemelding fra Arbetshälsointitutet)