Musikerne i Forsvarets musikk har mer fysiske og psykiske plager enn sine sivile kolleger. Bildet viser Forsvarets stabsmusikkorps under Norsk militær tattoo i 2018.
Musikerne i Forsvarets musikk har mer fysiske og psykiske plager enn sine sivile kolleger. Bildet viser Forsvarets stabsmusikkorps under Norsk militær tattoo i 2018.

Å jobbe i Forsvarets musikkorps er ingen parademarsj

Musikerne i Forsvaret sliter mye mer i jobben enn sine sivile kolleger, både psykisk og fysisk. Lønna er lav og framtida usikker.

Publisert

Det viser den største undersøkelsen av mentale og fysiske plager som er gjort blant musikere i Norge. Forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt har funnet tydelig forskjell mellom de sivilt ansatte musikere og de forsvarsansette. Blant de sivile orkestrene er musikere i både Kork og Filharmonien spurt.

Fakta fra rapporten

  • 82 prosent av de om lag 150 musikerne i Forsvarets musikk har opplevd nedbemanning og omorganisering. Det gjør dem usikre på framtida.
  • Hele 44 prosent mener de står i fare for å miste arbeidet på grunn av nedlegging, innskrenking eller andre årsaker i løpet av de nærmeste tre årene.
  • Videre melder 47 prosent at de finner det nødvendig å arbeide i et høyt tempo.
  • 25 prosent har ofte for mye å gjøre.
  • 46 prosent opplever i liten grad å kunne påvirke beslutninger som gjelder sin egen arbeidssituasjon.
  • 40 til 70 prosent i Forsvarets musikk rapporterer om ulike muskel- og skjelettsmerter. De fleste av de spurte sier at omfanget av disse skadene skyldes jobbsituasjonen.

Mer yrkesstress

Musikerne i Forsvaret har generelt mer yrkesstress, sannsynligvis som følge av nedbemanning, omorganisering og ikke minst som følge av antall arbeidstimer per uke og graden av kontroll på egeninnsatsen.

FFI-forskerne Frank Brundtland Steder og Øyvind Albert Voie står bak rapporten. Forskerne fant små forskjeller i skader som hadde med selve utøvelsen å gjøre. Helseprofilen mellom gruppene var også liten. Derimot var det store forskjeller i arbeidsmiljøet mellom de to orkesterkategoriene.

Det går fram av rapporten at FMUS alltid har levd med usikkerhet. Historisk oppsto denne typen spilling ut fra behovet for å gi signaler i felt, noe som falt bort under «de taktiske direktiver av 1905». Forsvarets musikk ble første gang foreslått nedlagt allerede ni år før, i 1896. I snitt er det blitt foreslått nedlegging eller omstrukturering hvert åttende år siden den gang. For en militær musiker oppleves dette som en evig trussel om oppsigelse.

– Landets symfoniorkester gir mer enn et godt sammenlikningsgrunnlag. Vi har nå fått en svært bred kartlegging av samtlige musikeres kår og arbeidsforhold. Noen av verdens beste utøvere er med i undersøkelsen. Til sammen gir det et unikt grunnlag for videre studier, sier FFIs Frank Steder.

Undersøkelsen er finansiert av LO stat, Norges spesialist- og offisersforbund (NOF) og Creo – forbundet for kunst og kultur.

Du kan lese mer om musikernes arbeidssituasjon og laste ned hele rapporten her.

(ffi.no)

Powered by Labrador CMS