Halvparten vil fortsette på hjemmekontor

Mer hjemmekontor for de som har muligheten til det og et skifte fra kollektivtransport til bil, gange og sykkel kan ha stor betydning for videre planlegging og utbygging av transportsystemet, skriver Transportøkonomisk Institutt (TØI) på sine hjemmesider.

TØI har gjort seks undersøkelser for å følge utviklingen både i bruk av hjemmekontor og arbeidsreiser under pandemien, både på nasjonalt nivå og i Oslo-regionen. Den siste er fra juni 2021.

Halvparten vil ha hjemmekontor

Nærmere halvparten sier at de kommer til å ha hjemmekontor når pandemien er over.

– Studien finner at 56 prosent på landsbasis og 69 prosent i Oslo og omegn har mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra, forklarer forskningsleder Susanne Nordbakke, og mener at samfunnet er betydelig mer robust med hensyn til hvor folk kan utføre arbeidet sitt enn det man tidligere har trodd.

Hjemmekontor øker livskvaliteten

Mange mener de selv er mer effektive på hjemmekontoret enn på jobbkontoret, og at hjemmekontor letter organiseringen av hverdagslivet og livskvaliteten.

De fleste har imidlertid et todelt forhold til hjemmekontor. Mange savner det sosiale og opplever at kommunikasjonsflyten er dårligere på hjemmekontoret. Få ønsker å ha hjemme­kontor hver dag, og de fleste mener at å ha hjemmekontor hver dag ville redusert livskvaliteten. Likevel vil nærmere halvparten av de som har mulighet til å ha hjemmekontor (både på nasjonalt nivå og i Oslo-regionen) fortsette å ha hjemmekontor minst én gang i uka når vi kommer tilbake i en normalsituasjon uten stor smittefare.

– Dette tyder på at vi går mot en grunnleggende endring i organiseringen av hverdagen til en hybri­dhverdag hvor store deler av den yrkesaktive befolkningen jobber hjemmefra en eller flere dager i uka, sier Susanne Nordbakke.

– Vi ser også at sann­syn­ligheten for å ha hjemmekontor minst én dag i uka øker med høyere utdanning, distanse mellom bolig og arbeidssted, det å vanligvis reise med kollektivtransport til arbeid (før pandemien) og det å sitte i åpent kontorlandskap.

Hjemmekontor vil endre vaner og reisemønstre

Økt bruk av hjemmekontor kan endre både hvor og hvor ofte vi gjør daglige gjøremål som innkjøp og fritidsaktiviteter, når og hvor ofte vi drar på hytta, og også hvor vi kommer til å bosette oss, noe som igjen vil ha konsekvenser for våre reisevaner. 17 prosent oppgir at beslutningen om å flytte eller planene om å flytte kan relateres med muligheter for hjemmekontor.

– En studie av de største byene i USA, basert på data om boligpriser, flytting og mulighet til hjemmekontor under pandemien, viser at muligheten til bruk av hjemmekontor har hatt «smultring–effekt», hvor folk har flyttet fra bykjernen til forsteder i randsonen av byene, men ikke så langt at man ikke kan pendle inn til arbeidsgivers lokaler innimellom, forklarer Nordbakke.

Konsekvensen av en utvikling der man reduserer arbeidsreiser kan ved første øyekast se positivt ut i et klimaperspektiv. Samtidig kan flytting også medføre uheldige miljø- og klimakonsekvenser dersom bil eller fly benyttes de dagene man faktisk reiser til jobbkontoret, hvis man tidligere brukte kollektivtransport, gikk eller syklet til jobb.

– Under pandemien så vi en klar dreining til mer bruk av individuell transport blant de som fortsatte å dra på jobb – andelen som gikk, syklet og brukte bil, økte på bekostning av kollektivtransport, sier Nordbakke.

Dette støttes av nye data fra Ruter og Statens vegvesen etter at restriksjonene er fjernet som viser at mens bilbruken er tilbake til det det var før normalen, ligger kollektivtransporten høsten 2021 under normalen i Oslo og omegn.

De i åpent landskap ønsker i høyere grad hjemmekontor

Andre faktorer som påvirker økt bruk at hjemmekontor, er økonomi og komfort. Kollektivselskapene har i liten grad tilpasset billetter – og priser til den nye transporthverdagen, og man finner også at de som til daglig sitter i åpne landskap i større grad velger hjemmekontor.

– At åpent landskap spiller en rolle, betyr at man kanskje må revurdere trenden man har sett en stund nå hvor man bygger kontorlandskap med åpne løsninger, som for eksempel det nye regjeringskvartalet, sier Susanne Nordbakke.

(toi.no)