Din helse kostet 68.000 kr

De foreløpige anslagene viser at de totale løpende helseutgiftene utgjorde 360 milliarder i 2018, viser nye tall fra statistikken Helseregnskap, som hvert år utgis av SSB.

Andel av BNP

Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder utgifter knyttet til helse. I hovedsak dreier forskjellene seg om landenes ressurs- og inntektsnivå.

En sammenligning, slik SSB har gjort, vil derfor basere seg på helseutgifter som en andel av bruttonasjonalprodukt (BNP).

I 2018 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,2 prosent av BNP. Dette er en liten nedgang fra 2016 og 2017 da andelen var henholdsvis 10,5 og 10,4 prosent. Gjennomsnittet for OECD-landene var på 9 prosent i 2017.

Store forskjeller

Norge skiller seg ikke nevneverdig ut blant sine nordiske kolleger. Eksempelvis brukte Island noe under 9 prosent mens Sverige sto for 11 prosent. I topp og bunn av skalaen finner vi land som USA, som brukte hele 17 prosent av BNP på helse i 2017, og Tyrkia med bare 4 prosent.

I 2016, som er det siste året SSB har detaljert informasjon om, var Norges totale utgifter til helsetjenester 328 milliarder kroner.

69 prosent av disse tjenestene ble utført av offentlig forvaltning. Statlig forvaltning sto for 38 prosent, mens kommunal forvaltning sto for 31 prosent.

Mest fra staten

Statlig forvaltning leverer i stor grad spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester, hjemmesykepleie og en del primærhelsetjenester.

Totalt hadde omtrent 380.000 personer sitt arbeid i levering av helsetjenester i 2016.

Omtrent halvparten av Norges helseutgifter er knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering, av dette ble nesten 62 prosent utført av den statlige spesialisthelsetjenesten.

Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, hovedsakelig bestående av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 28 prosent av Norges totale helseutgifter i 2016.