Vi tviholder på matpakka

Forsker og sosiolog Unni Kjærnes ved SIFO på OsloMet forteller at utvalget av matvarer og retter er i stadig endring, men matvanene holder seg ganske stabile i hele Norden.

– Måltidene spises fortsatt stort sett hjemme eller på arbeid og skole. Utespising har økt, men er ikke en del av dagliglivet, sier hun.

SIFO har, sammen med sosiologer i de andre nordiske landene, gjennomført to spørreundersøkelser om matvaner og utespising i Norge, Sverige, Finland og Danmark med 15 års mellomrom.

Undersøkelsen viser at det å spise ute på restauranter og kafeer, først og fremst er en fritidsaktivitet i Norge og Danmark, vanligvis med venner og familie på ettermiddag og kveld.

I Sverige og Finland er dette mer knyttet til arbeidsliv, ved lunsjtider og med kolleger. Utespising har også økt mest i de to sistnevnte landene, og da særlig i Sverige.

Undersøkelsen viser at 30,4 prosent i Sverige og 26,3 prosent i Finland spiser på restauranter og kafeer med kollegaer. Til sammenligning er tallene 19,8 prosent i Norge og 11,5 prosent i Danmark.

Mer utespising i byene

I undersøkelsen til Kjærnes er 2000 personer i hvert av landene spurt om spisevanene sine.

– Vi finner stort sett de samme trekkene i alle de fire nordiske landene, bortsett fra det med lunsjvanene, forklarer hun.

Forskjellige tradisjoner i Norden

– Hva forteller forskjellene i de nordiske landene oss?

– Selv om Norden er ganske likt når det gjelder utdanningsnivå, inntekt og arbeidsliv, så er organiseringen av spisingen likevel ganske forskjellig.

– I Sverige og Finland er varm lunsj viktig. De har ofte kantiner på arbeidsplassene, og de tilbyr varme skolemåltider, sier hun.

Alle elever i grunnskolen har rett til et gratis skolemåltid daglig i Sverige og Finland, mens i Norge og Danmark er det ikke slike rettigheter. Både i Norge og Danmark eksisterer matpakka i beste velgående.

– I Sverige spiser de også oftere ute på kvelden, og svenskene er rett og slett mer vant til å spise ute enn de andre landene i Norden. Det er likevel ikke så mye som mange andre land med tradisjoner for utespising, som for eksempel USA, hvor det er mye rimeligere å gå ut og spise. Så prisen er en av forklaringene på de nasjonale forskjellene, sier Kjærnes.

Tydelige sosiale forskjeller

Forskeren mener vi ser ulike dynamikker som påvirker utespisingen.

– Det ene er tilpasningen til arbeidslivet, med varm lunsj på jobb som krever mer organisering versus matpakke som er laget hjemme. Det andre er utespisingen som en fritidsaktivitet og noe ekstra.

Danskene er de som går minst på restauranter og kafeer i denne undersøkelsen.

– Men er ikke danskene Nordens latinere, som liker å gå ut og spise?

– God mat og måltider er viktig i Danmark, men det skjer hjemme, innenfor rammen av familien – i og for seg som latinere. Mens svenskene bekymrer seg for lunsjtilbudet og nordmenn er opptatt av hva som er enkelt og praktisk, diskuterer danskene hvordan det går med familiemåltidet, sier Unni Kjærnes.

(Nyhetsbrev fra OsloMet)